PÅ NETFLIX FRA 4. MAI: Denne forløperserien kombiner gnistrende lidenskap med eventyrlig kjærlighet og aktuelle temaer.
Så langt har vi fått to sesonger av «Familien Bridgerton» som den heter på norsk. Nå kommer første avlegger-serie, som også er en forløper.
I miniserien «Familien Bridgerton: Dronning Charlotte» møter vi 17-årige Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, spilt av India Amarteifio. Hun oppdager at broren har inngått en ekteskapsavtale på hennes vegne, og reiser fra sine trygge tyske omgivelser direkte til bryllupet med kong Georg III i 1761.
Hun måles og vurderes som den avlshoppen hun på mange måter regnes som, og det at Charlotte forsøker å rømme over slottsmuren før bryllupet, viser seg å være det minste av parets problemer.
Kong Haralds tipptipptippoldemor
Amarteifio, som du kan ha sett i «Sex Education» eller «The Midwich Cuckoos», gjør en veldig fin jobb med å la oss se både frøene til det som blir dronning Charlotte, slik vi kjenner henne spilt av Golda Rosheuvel i «Bridgerton», og en ny rollefigur som står støtt på egne ben.
ANMELDELSE: «Guardians of the Galaxy Vol. 3»: Fargesprakende fantasifest
Unge dronning Charlotte, som for øvrig var kong Haralds tipp-tipp-tippoldemor, om jeg har holdt styr på tippene, er av den skarpe, viljesterke og vitebegjærlige sorten. Hun har klasse og den typen naturlig selvsikkerhet som følger med det, men hun er ikke vant med de britiske kutymene.
Hun vil vite mer om ektemannen Georg, hvorfor britene lette så langt unna etter ektemake, og hvorfor han holder seg for seg selv, men verken han eller noen rundt virker villige til å løfte på sløret.
Må skaffe arving
Denne romantiske mysteriefortellingen fortelles parallelt med at vi får gjensyn med den eldre dronningen, Lady Agatha Danbury (Adjoa Andoh) og Violet Bridgerton (Ruth Gemmell) i tidslinjen vi kjenner fra originalserien.
ANMELDELSE: «Sykepleieren»: Velspilt dansk sykehuskrim
Der dør den eneste legitime arvingen til tronen i barselseng. Lady Whistledown, igjen stemmetraktert av Julie Andrews, ymter bekymring for monarkiet, og dronning Charlotte krever strengt at ett av hennes 13 barn produserer en ekte kongelig arving (i tillegg til de rundt 50 illegitime).
«Familien Brigerton» har tidligere fått kritikk for å ha likestilte svarte og hvite medlemmer av hoffet uten å adressere det. Men «Dronning Charlotte» går rett på tematikken, riktignok på glatt vis, og snakker om dronningens hudfarge.
Rasisme og psykisk helse
«Queen Charlotte: A Bridgerton Story» gjør klart fra starten at den ikke forsøker å være noen historietime: Dette er fiksjon inspirert av historiske figurer og hendelser. Og det finnes historikere som mener dronningen ikke var hvit.
I denne serien vises assimileringen av svarte briter ved hoffet – som en direkte konsekvens av ekteskapet mellom Charlotte og Georg. Kongens mor, prinsesse Augusta (Michelle Farlei), kommenterer at Charlotte er «veldig brun», og at det kan bli et problem – om slottet tillater det.
For å støtte opp under det de refererer til som «det store eksperimentet», blir en rekke svarte briter både adlet og invitert til bryllupet – på få timers varsel. Dermed blir rasisme og rasistiske strukturer en del av «Bridgerton»-universet.
ANMELDELSE: «Love & Death»: Dørgende kjedelig øksedap-drama
Det gjør også psykisk helse, all den tid kong Georg sliter med psykisk sykdom av et slag, noe som på 1700-tallet var … la oss kalle det noen hakk mer stigmatisert enn i dag.
Lidenskap og eventyr
Denne «Bridgerton»-fortellingen er dermed mer opptatt av aktuell sosial tematikk enn originalen var. Samtidig tar den opp igjen lidenskapen som satte fyr på Netflix-skjermene i første sesong, og tilfører gammeldags eventyrlig forelskelse, slik vi har sett det i filmer som «Evig din», «Den lille havfruen» og «Stardust».
Shonda Rhimes er tilbake som serieskaper, og «Dronning Charlotte» er fremdeles basert på figurene i bøkene av Julia Quinn. Regien står Tom Verica for. Han har regissert seks episoder av originalen, i tillegg til å være innom serier som «Inventing Anna», «The Umbrella Academy» og «Scandal».
Jeffrey Jur, som har «How to Get Away with Murder», «Dexter» og «Bridgerton» på CV-en, har fotografert forløperen. Han viser den unge Charlotte mye alene i ruvende omgivelser, men håpefullt lysere og varmere fotografert enn de kaldere tonene som omgir den herdede, eldre dronningen.
En rekke yngre skuespillere tilfører nye dimensjoner til figurer vi kjenner fra før, selv om noe av det også er smertefullt.
Jeg slet med scenene der en ung Lady Agatha må ha hodedunkende sex med den gebiss-gamle ektemannen Lord Danbury mot sin vilje. Disse er gjort anslagsvis komiske, muligens for å være lettsvelgelige, men vi sitter jo og ser på det som i våre dager hadde vært regnet som voldtekt. Som det meste annet problematiske blant «the ton», glattes det raskt over.
Mer ekte
Parykkene er fremdeles skyhøye, silkekjolene overdådige og ballsalversjonene av moderne hits består. Men India Amarteifio som Charlotte og Corey Mylchreest som kong Georg gir oss gnistrende sparring mot et trøblete bakteppe, noe som oppleves både mer ekte og mer eventyrlig enn i originalen.
«Dronning Charlotte» er ikke perfekt, men et kompromissløst stykke romanseserie om å navigere stor lidenskap og stor sorg.
Og et sted i “«The Crown» møter eventyr møter husmorporno”-landskapet, kan den også få deg til å gråte.
Serien på seks episoder har premiere på Netflix 4. mai.
