PÅ KINO FRA 21. JULI: «Barbie» er en leken og frisk blanding av hyperkommersiell nostalgi og selvbevisst satire som bader i sol, sterke farger og plast.
ANMELDELSE: Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One – Fengende popkornunderholdning
Margot Robbie og Ryan Gosling spiller hovedrollene som Barbie og Ken med perfeksjon i sine karikerte personlighetstrekk, sine stiliserte poseringer og sine fornøyelige karakterbrudd.
Det er ikke alle delene av historien som er like elegant skrudd sammen. Og personlig synes jeg følelsen av Mattel-reklamefilm og den anstrengte kommersen dukker opp litt for ofte.
Men med høydepunkt som Kens velkoreograferte musikalnummer, en vidunderlig rosa verdensbygging og en herlig vendepunktstale som sitter rett i sikringsboksen, så er det også mye som begeistrer i kinosalen.
*ADVARSEL: Nedenfor følger litt om handlingen i filmen.*
Men hva med døden?
Vår hovedperson er Stereotypiske Barbie som tilsynelatende lever et perfekt liv i det kvinnestyrte Barbie-land med bekymringsløse dager på stranda, og jentekveld hver kveld i drømmehuset.
Men noe er galt. Barbie har begynt å tenke på døden, og den kloke Rare Barbie (Kate McKinnon) råder henne til å besøke den virkelige verden for å finne ut om hvordan det står til med den personen som leker med henne – der er det nemlig en forbindelse som kan påvirke innbyggerne i Barbie-land.
Så da reiser Barbie, og en forelsket Ken, til virkelighetens Los Angeles, hvor de møter Barbie-forakt, griske Mattel-sjefer og et patriarkat stappet med harry guttastemning. Og uten å avsløre mer, så må noen redde en verden.
Det fantasifulle plottet i manuset til Greta Gerwig og Noah Baumbach mangler den store eventyrfølelsen og drivet som kunne løftet «Barbie» til en film som virkelig fenger med fart og spenning i historien den forteller.
Men som en åpen lekegrind for treffsikker feministisk brodd, morsom metahumor, fjasete påfunn og knallstilig popkulturkunst er dette en innholdsrik strandfest.
Svinger som både hyllest og parodi
Filmens sterkeste kvaliteter kommer fra Margot Robbie og Ryan Gosling som på hver sin kant omfavner sine rollefigurer med hud, hår, lekre kostymer og fancy tilbehør.
Robbie er sylskarp i sin millimeterpresise prestasjon, og er like stilsikker enten hun formidler lystig perfeksjon, nysgjerrig eventyrlyst eller helt nye følelser. Og hun er glimrende når fasaden slår sprekker.
Gosling leverer også en formidabel Ken-figur etter hvert som overflate, selvbilde og verdensbilde blir rystet av underliggende frustrasjoner og en eksistensiell krise.
Blant birollene gjør Will Ferrell en helt grei variant av sine signaturtrekk som selvhøytidelig og barnslig sjef. Helen Mirren byr på en vittig fortellerstemme, og America Ferrera er sjarmerende som en handlekraftig Mattel-ansatt. Sistnevnte leverer også filmens velskrevne taleklimaks med en oppriktighet som vibrerer i kinomørket.
Den Oscar-nominerte indiefilmfavoritten Greta Gerwig («Lady Bird», «Little Women») er en spennende filmskaper for en helaftens spillefilm om en av verdens mest kjente leker. Og med merkevaren prangende plassert i fokus, har hun laget en film som oppleves både som et produkt og en kritisk kommentar.
Nostalgien for dukker, tilbehør og Barbie-lekenes historie er kledelig selvbevisst og byr på nok humor, gjensynsglede og kuriøse detaljer til å kunne glede både fans og det brede publikum. Og Gerwigs vilje til å pirke lekent og skarpt i både fasader, forretningsmodeller og bakenforliggende idealer gjør at filmen svinger som både hyllest og parodi.
«Barbie» har kinopremiere 21. juli. Førpremiere fra 19. juli i enkelte byer.
