PÅ KINO FRA 7. JULI: Animasjonsfilmen «Elemental» er en fargesprakende og sjarmerende kjærlighetshistorie fra Disney og Pixar.
Denne gangen er det de fire elementene ild, vann, luft og jord, og deres tilhørende egenskaper, som er byggesteiner for en fiffig fantasiverden satt til storbyen Elementby.
Romantikken er skjønt skildret og full av støttende omsorg og humørfylt tiltrekning. Og filmen har en underliggende immigranthistorie som gir dybde til rollefigurene og konfliktene de står i.
ANMELDELSE: Indiana Jones and the Dial of Destiny – Lett å la seg underholde
Men med noen forutsigbare «Romeo og Julie»-inspirerte rytmer, og en uforløst ytre etterforskningshistorie, så når ikke «Elemental» den engasjerende originaliteten og fortellergleden som de aller beste Pixar-filmene sprudler av.
Foreldreforventninger og egne drømmer
Foreldrene til Tirild (Mathilde Storm) flyktet fra en naturkatastrofe i hjemlandet, og ankom Elementby med håp om en ny og lys fremtid for familien.
Der ble dem ikke møtt med åpne armer fra sine medborgere av vann, jord og luft, og etter flere kjølige avvisninger på leiemarkedet, bosatte de seg i den nedslitte bydelen Brannby.
Omtrent 20 år senere har huset blitt til en butikk som faren (Anders Hatlo) drømmer om at Tirild skal overta. Men da en vannbasert bygningsinspektør (Even Bergan) skyller inn i livene deres, blir både familiefred, fordommer, fremtidsplaner og romantiske følelser tatt av strømmen.
Sår som følger generasjoner, og ansvarsfølelsen som kommer av foreldre som kjemper hardt for å gi sine barn nye muligheter, fortelles med troverdighet og emosjonell kraft fra filmskaper Peter Sohn («Den gode dinosaur») – som selv vokste opp som barn av immigranter i New York på 1970-tallet.
Og i spennet mellom hjertets vilje, kjærlighet til egen kultur, og fremmedfrykten som kan oppstå hvis en fyrer opp under fordommer, har «Elemental» en kjerne som gir ektefølte konflikter til både romantikken og kampen Tirild kjemper for å redde familiens butikk.
Smellvakre stemninger
Kreftene som gjør at ildfolk kan smelte sine omgivelser, at vannfolk kan øses ut i alle fuktige omgivelser og at jordfolk kan gro både mat og blomster på egen kropp, gir «Elemental» en leken iderikdom for sine visuelle krumspring.
Og med Pixars sedvanlige teft for den doble betydningen som gjør vitsene morsomme for både liten og stor, så er dette nok en animasjonsfilm som høster rikelig med varierte vittigheter fra sitt tilskrudde premiss.
Ikke alle poengene er like friske, og det er biter av byskildringen og birollegalleriet som blir mer sjangergreie kulisser enn en levende del av historien.
Men når hovedpersonene får tid til å utforske hverandre, og by hverandre inn i sine verdener, så er «Elemental» smellvakker for både øyne og hjerte.
ANMELDELSE: The Flash – Leker viltert med DC Comics-arven
Min favorittscene er en romantisk utflukt til botanisk hage, hvor stemningen sitrer av fargespill og nydelige motiver, som gjøres ekstra sterk av et opprivende barndomsminne fra samme sted.
Slike håpefulle og uttrykksfulle kunstelementer gjør at «Elemental» begeistrer stort med høydepunktene.
«Elemental» har kinopremiere 7. juli. Anmeldelsen er basert på den norske versjonen.
