PÅ DISNEY+: «No One Will Save You» er en leken og god rominvasjonsfilm som kombinerer klassiske «sci-fi»-motiver og effektiv husskrekk med noen fiffige formgrep.
Med unntak av én replikk er filmen helt fri for menneskelig dialog, noe som gjør at filmen dyrker filmspråkets visuelle kvaliteter for å fortelle sin historie.
ANMELDELSE: Sex Education S4 – Skamløst klimaks
Det gir flere artige «sci-fi»-scener. Det holder på en del mystikk rundt hovedpersonen. Og regissør og manusforfatter Brian Duffield («Love and Monsters», «Spontaneous») har funnet noen løsninger som lar han leke seg med begrensningene han har lagt for seg selv.
Manuset er ikke like sterkt når avsløringene kommer, og i sin dialogfrie kommunikasjon blir filmen litt tung på labben når bakgrunnshistoriens hemmeligheter skal antydes.
Filmen er heller ikke på høyde med lignende og kunstferdige konseptfilmer som «A Quiet Place» – til det er den for glad i sine B-film-røtter. Men på 90 minutter er dette en frisk, kjapp og stemningsfull sjangerfilm som virkelig skiller seg ut i strømmemengden.
*Advarsel: Nedenfor kommer det litt om handlingen i filmen.*
Spiller smart på nostalgiske overflater
Brynn (Kaitlyn Dever) bor i et stort gammelt hus utenfor en idyllisk amerikansk småby. Hun har ingen familie eller venner, og det er tydelig at naboer og folk i byen misliker den unge aleneboeren.
Men hjemme har hun det bra. Hun syr og selger kjoler. Hun bygger flotte miniatyrbyer. Hun hører på gammel popmusikk og tar dansetimer på eget stuegulv.
ANMELDELSE: The Continental – Kjent, kjært og kopiert
Helt til en natt, hvor skumle lyder brer seg i mørket. Noen har brutt seg inn, og vi skjønner raskt at dette er utenomjordiske gjester – og ikke nødvendigvis av den vennlige sorten.
Det som følger er en variert veksling mellom gjemsel, flukt og slagsmål, noe som gir dynamikk og spenning til kampen mot både romvesen og noen indre demoner.
Det ligger en tykk eim av et amerikansk 1950-tall over «No One Will Save You», og den brukes på smart og gjennomført vis. Den svinger godt med filmens «sci-fi»-referanser og skildring av romvesen. Den gir et oppriktig stemningslag av estetikk og musikk. Og den gir en kledelig lekegrind for filmens tematikk med utenforskap, fornektelse, spissborgerlig fasadefokus og nostalgisk tilflukt.
Kaitlyn Dever med nok en sterk rolle
Jeg liker nok «No One Will Save You» ekstra godt på grunn av noen elementer som treffer rett i smaksløkene mine.
Jeg lar meg begeistre av musikken til Joseph Trapanese. Han har laget et smart og lekkert lydspor hvor blant annet analoge synther får «snakke» i pitchbøyde toner.
Jeg liker den retro romvesenfremstillingen hvor monsteregenskaper blandes med høflige nikk til klassiske «alien»-former og filmer. Og jeg synes romvesenkreftene blir brukt på humoristisk og smart vis i det keitete bevegelser, telepatisk slapstick og bodyhorror får veksle på å prege kampene. Det gir også noen slående vakre scener som fyller TV-skjermen med poetisk science fiction.
Og så er Kaitlyn Dever en favorittskuespiller jeg har satt veldig stor pris på helt siden hun storspilte som kule Loretta McCready i «Justified».
Stjernen fra «Booksmart» og «Unbelivable» bærer denne filmen med mye alenetid foran kameraet. I alt fra fryktstyrt mimikk, via fasadespente smil, til besluttsom desperasjon styrer hun filmens emosjonelle toneskifter med en imponerende uttrykksfullhet.
Og det er Devers karisma og fengende fremførelse som holder meg engasjert i Brynns historie, selv når handlingen sklir mot det opplagte.
ANMELDELSE: Dumb Money – Overraskende morsomt om aksjehandel
Hvis du ikke setter like stor pris på disse kvalitetene, så har jeg full forståelse for at «No One Will Save You» også kan oppleves som en helt grei sjangerøvelse. En film som ikke er spesielt skummel, som ikke hugger tak med sitt bakenforliggende drama og som krever litt tålmodighet med strekk av corny monsterestetikk.
Men for meg var dette en film som har nok av det lille ekstra til å feste seg som en severdig og fornøyelig liten konseptthriller.
«No One Will Save You» er ute på Disney+