PÅ KINO 6. OKTOBER 2023: Regissør David Gordon Green gjorde en brukbar jobb med å fornye «Halloween»-universet med trilogien som ble utgitt mellom 2018 og 2022. Nå forsøker han tilsynelatende å gjøre det samme med en annen kjent merkevare fra skrekksjangeren, nemlig William Friedkins «Eksorsisten» fra 1973.
Etter å ha sett «The Exorcist: Believer», presser det seg imidlertid frem et betimelig spørsmål: Var nå dette virkelig nødvendig, da? Ikke er den særlig skummel, ikke har den en spesielt fengende historie og David Gordon Green ser ut til å ha lagt vekk flere de filmatiske kvalitetene som hans «Halloween»-trilogi faktisk hadde.
ANMELDELSE: «In the Land of Saints and Sinners» er en vakker klisjé
«The Exorcist: Believer» fremstår som en billig hastverksjobb som i bunn og grunn gjør den originale klassikeren en stor bjørnetjeneste. Friedkin døde dessverre tidligere i høst, men det var kanskje like greit at han slapp å oppleve dette.
Blir besatt av demon
Filmen bruker hele den første timen på overraskende kjedelig eksposisjon. Her får vi se hvordan de 13 år gamle venninnene Angela (Lidya Jewett) og Katherine (Olivia Marcum) forsvinner mens de forsøker å påkalle det hinsidige i skogen. De kommer til rette først tre dager senere, uten minne om hvor de har vært og hva som har skjedd.
Angelas agnostiske far, Victor (Leslie Odom Jr.) og Kathrines dypt religiøse foreldre (Jennifer Nettles og Danny McCarthy) innser snart at noe er alvorlig galt med døtrene. Når de rådfører seg med den katolske kirken via fader Maddox (E.J. Bonilla) styrkes mistanken om at jentene kan være besatte av en demon.
Derfor tar Victor kontakt med noen som vet litt om dette, nemlig Chris MacNeil (Ellen Burstyn), moren til Regan fra den originale «Eksorsisten».
Halter retningsløst videre
Det tar altså forbausende lang tid før historien virkelig kommer i gang. Først når veteranen Burstyn sprer sin tyngde og troverdighet over begivenhetene, begynner det virkelig å skje noe.
ANMELDELSE: «Sulis 1907» er en helstøpt og handlingsmettet historieleksjon
Da har man imidlertid for lengst begynt å miste interessen, samtidig som manusforfatterne Peter Satler, Scott Teems og David Gordon Green benytter seg av lite realistiske grep for å drive handlingen fremover, blant annet med figurer som gjør irrasjonelle ting som utsetter dem for unødig fare og går på bekostning av deres troverdighet.
Spenningen stopper opp flere ganger før filmen halter retningsløst videre. Green har heller ingen god skremselstaktikk, bortsett fra to gode «jump scares» og én oppriktig ekkel dødssekvens.
Filmen skal ga ros for noen gode praktiske effekter, blant annet maskeringen av de to besatte jentene, men «The Exorcist: Believer» mangler den originale filmens dramatiske nerve og foruroligende stemning.
Mangler den nødvendige spenningen
Som i enhver film med djevleutdriving som sentralt tema, bygger det seg opp mot et klimaks, men det mangler dessverre den nødvendige spenningen. Flere figurer slynger ut tilsynelatende tilfeldige bibelsitater, uten at de virker å ha en klar plan eller taktikk med det de gjør.
ANMELDELSE: «Den fantastiske historien om Henry Sugar» er en oppvisning i filmatisk håndverk
Grøssene fremkalles med utstrakt bruk av blinkende lys, mystisk røyk og gufne stemmer, men det er ikke særlig skremmende. Og konklusjonen forlater seeren med et skuldertrekk.
Vi kunne blant annet ha blitt spart for Chris MacNeils siste scene, som for så vidt ikke er rent lite forutsigbar (og lukter av «fan service» lang lei), men gir likevel liten mening.
Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor David Gordon Green fikk lage tre «Halloween»-filmer, men jeg kan vanskelig se for meg at dette er starten på en ny trilogi. Dette er rett og slett for dårlig!
