PÅ KINO 27. OKTOBER 2023: Hva du får ut av denne filmen, vil nok kanskje komme an på hvilket forhold du har til den første «Tillsammans» fra 2000.
For en som elsker originalen, og som dessuten er en uforbederlig nostalgiker som elsker gjenforeninger med gamle venner, er oppfølgeren et hjertevarmt og bittersøtt gjensyn med fargerike figurer.
ANMELDELSE: «Praying for Armageddon» er uhyggelig aktuell
Returnerende regissør Lukas Moodyson («Fucking Åmål», «Lilja 4-ever», «Vi er best!», «Gösta») har fått de fleste skuespillerne til å gjenta sine praktroller som eks-hippier fra et 1970-talls-kollektiv.
Figurene deres får dermed en god anledning til å oppsummere sine liv og konfrontere hverandre med politikk, kjærlighet og sine respektive veivalg.
«Tillsammans 99» er ved første øyekast kanskje ikke like saftig, kraftfull og overbevisende i sine miljøskildringer og personkarakteristikker som den første var, men det er sannsynlig at den følelsen vil forandre seg etter flere gjennomsyn (jeg må ha sett den høyt elskede originalen rundt 10 ganger).
Det som er sikkert, er at Moodysons frodige manus er smekkfullt av morsom dialog med en lunefull humor som biter fra seg når det trengs.
Inviterer til overraskelsesfest
Mens den første filmen foregikk i et kaotisk og venstreradikalt kollektiv i 1975, finner denne sted 24 år senere, altså i 1999. Beboerne er for lengst spredd for alle vinder, men for Göran (Gustaf Hammarsten) og Klasse (Shanti Roney), har tiden tilsynelatende stått stille.
ANMELDELSE: «Past Lives» er en perle!
De har riktignok flyttet på landet i Ulricehamn-trakten, øst for Göteborg, men bor fremdeles sammen i det de selv kaller «verdens minste kollektiv». Når Göran skal feire sin bursdag, inviterer Klasse deres gamle venner til en overraskelsesfest, blant andre Görans gamle kjæreste Lena (Anja Lundqvist).
Han inviterer også sitt «one-year-stand» Lasse (Jonas Karlsson som erstatter Ola Rapace), Lasses eks-kone Anna (Jessica Liedberg) og rikmannssønnen Erik (Olle Sarri). Dessuten kommer Elisabeth (Lisa Lindgren), enka etter Rolf, som ble spilt av avdøde Mikael Nyqvist i den første filmen.
Nabogutten Fredrik (Henrik Lundström) dukker opp som voksen mann (kanskje den mest voksne av dem alle), og til alles overraskelse kommer også Peter (David Dencik), som ingen av de øvrige festdeltagerne helt greier å plassere.
Fornøyelse med forbehold
Denne gjenforeningen er gjennomgående morsom og munter, men også melankolsk. Den tar høyde for at folk forandrer seg, og at ikke alle gjensyn nødvendigvis er like vellykkede. For eksempel klager Signe (Cecilia Frode) på mugglukt i huset, kanskje som et påskudd for å dra tidlig med ektemannen Sigvard (Lars Frode).
ANMELDELSE: «Five Nights at Freddy’s» sløser med skrekksjansene
Det er også interessant å se hvordan enkelte har et behov for å ta et oppgjør med fortidens synder og kollektivets politiske syn på 1970-tallet. Tok de kanskje helt feil i sine verdenssyn og dyrkingen av venstresidens gamle helter?
Overraskende nok kommer det fra den som kanskje var den mest radikale av dem alle den gangen, nemlig Erik Silverskiöld, igjen fantastisk morsomt spilt av Olle Sarri.
Det gjør inntrykk å se det gamle kollektivets nabo (og avdøde Rolfs kamerat) Birger (Sten Ljunggren), han som hadde den toneangivende replikken «Det är bättre att äta gröt tillsammans än fläskkotlett ensam» i den første filmen. Nå har han blitt en veldig gammel mann, men er fremdeles like ensom som sist.
ANMELDELSE: «Sound of Freedom» er et habilt og velmenent krimdrama
Filmens sørgeligste gjensyn, er Anja Lindqvists rolle som Lena, som sliter med psyken og gir oss en tankevekkende påminnelse om at livet ikke farer like godt med alle.
«Tillsammans 99» gir oss et mangfoldig tverrsnitt av menneskeskjebner som virker sannferdig, selv om de settes i et sorthumoristisk relieff. Lukas Moodyson behandler sine figurer med stor kjærlighet og omsorg, men ikke uten betingelser. Det gjør filmen til en festlig fornøyelse med forbehold.
