PÅ HBO MAX: «Fargo» vender tilbake til sine sorthumoristiske kidnappingsrøtter med sin femte sesong – denne gangen med Juno Temple, Jon Hamm og Jennifer Jason Leigh blant hovedrollene.
ANMELDELSE: Napoleon – Full av dramatiske høydepunkter
En mislykket bortføring, med tilhørende dødsfall, står sentralt i en morsom og blodig handling som trekker både på Coen-brødrenes originale «Fargo»-film fra 1996 og på «Alene Hjemme»-filmenes fellebaserte gladvold.
De fem første episodene bygger opp til en fest av en mørk krimkomedie, hvor serieskaper Noah Hawley serverer nok et stykke lunt og livsfarlig americana fra det iskalde Midtvesten.
Falsk høflighet og livsfarlig smålighet
I småbyen Scandia, Minnesota blir Dot Lyon (Juno Temple) arrestert etter et uhell med et elektrosjokkvåpen på barneskolens skolestyremøte. Arrestasjonen fører til fingeravtrykk i systemet, og ikke lenge etter blir Dot bortført.
Kidnappingen virvler opp en haug med gamle hemmeligheter av den vonde og farlige sorten. I tillegg til en hel del nye komplikasjoner, og et rollegalleri fullt av typete typer.
Her møter vi den frihetsfundamentalistiske og kvinnevonde sheriffen Roy Tillman (Jon Hamm), den nihilistiske leiemorderen Ole Munch (Sam Spruell) og Dots beinharde svigermor – gjeldsspekulanten Lorraine Lyon (Jennifer Jason Leigh).
Som alltid er serieskaper Noah Hawley en mester i å fange det fasadefokuserte folkelynnet i småbyene og utkantstrøkene han skildrer. Og han er en mester i å fange det livsfarlige raseriet som bobler like under Midvestens høflighet og smålighet.
Misforståelser og feilvurderinger er sentrale katalysatorer for de tragikomiske følgene som oppstår i møtet mellom selvsikre og litt for handlekraftige mennesker i tilspissede situasjoner. Men gjennom et knippe hjertegode hovedpersoner som er hel ved, så serveres vi også massevis av lun krimhygge og raus medmenneskelighet i kontrast til det brutale, grådige og grusomme.
Stilsikkert og stemningsfullt krimhåndverk
Noah Hawley gjorde all min skepsis til skamme da han utvidet det universet Coen-brødrene skapte med sin filmklassiker «Fargo» (1996), og serverte en antologiserie som har vært en av 2010-tallets aller beste TV-serier.
ANMELDELSE: Fargo S2 – Et lunt og blodig mesterverk
Spesielt sesong 1 og 2 er moderne seriemesterverk som både skinner som blodige krimgodbiter, sylskarpe personportrett og vittige oppgjør med menneskets ondskap og krimfaunaens hverdagstragedier.
I sesong 5 vender han tilbake til den muntre siden av dette krimkomedieuniverset. Kvikke Juno Temple («Ted Lasso») får virkelig lekt seg med både nesegripende action, kjappe replikker og blodig fjas i hovedrollen som den overraskende nevekyndige Dot.
Og med slapstick lånt fra «Alene hjemme»-filmenes gladvoldelige avstraffelser, så er det lett å le med når slemme skurker får som fortjent. Her er spesielt episode 3 en Halloween-dynket godbit.
På den andre siden av mynten er USAs mørkere brutaliteter. Og selv om serien holder det ganske lettbent, småparodisk og underholdende, rettes det skyts mot både religiøst vranglest kvinnesyn og våpenbaserte frihetsideologier som gir serien en mer alvorlig klangbunn.
Seriehåndverket er som alltid av ypperste merke når det gjelder særegen stil, finstuderte skuespillerprestasjoner, skarpe skråblikk og musikkbruk i «Fargo»-universet.
Lydsporet starter sterkt med Yes og låten «I’ve Seen All Good People», og her plukkes også Carter Burwells «Fargo»-tema fra originalfilmen opp på effektivt vis.
Det er et mektig og vakkert signaturtema som gode kollegaer i Montages har lært meg at har røtter i den norske folketonen «Den bortkomne sauen» – og det setter en meget passende tone i et farefullt landskap hvor flere ulver er ute og jager i vinternatten.
Slike poetiske kvaliteter gjør at jeg blir ekstra begeistret for denne kunstferdige seriegodbiten. Og for alle som liker Coen-brødrenes kulturskildrende komikk og treffsikre krimteft, så er Noah Hawleys femte sesong en herlig tur tilbake til «Fargos» blodrøde og snødekte røtter.
«Fargo» sesong 5 har premiere på HBO Max onsdag 22. november med ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på 5 av 10 episoder.
