PÅ APPLE TV+ 26. JANUAR: Bombetoktene over Europa under Andre verdenskrig var ekstremt farlige med enorme tapstall.
Mannskapenes knallharde forhold og nervepirrende skjebner i luftkrigen skildres på storslagent vis i denne velgjorte serien fra skaperne John Shiban og John Orloff.
ANMELDELSE: «The Zone of Interest» er et sterkt, stilsikkert og særegent drama
Blant produsentene finner vi Tom Hanks og Steven Spielberg, som også sto bak to andre krigsserier av høy kvalitet, «Band of Brothers» (2001) og «The Pacific» (2010).
Det er ikke fritt for at deres nye serie romantiserer bildet mange har av piloter som elegante og fryktløse helter, men den går heller ikke av veien for å vise hvor groteske konsekvenser det kan få når et B-17 bombefly gjennombores av prosjektiler fra luftvernkanoner.
Det serien ikke viser så mye av, er bombingens ufattelige ødeleggelser på bakken, blant annet når ubåtbunkerne i Trondheim (!) er målet i episode 2.
«Masters of the Air» er imidlertid mesterlig i sine spektakulære flysekvenser, og har også tilstrekkelig nerve i dramatikken på bakkenivå til at denne miniserien både fenger og engasjerer, om man er flyinteressert eller ei.
Bomber nazi-okkuperte områder
Serien er basert på boka «Masters of the Air: America’s Bomber Boys Who Fought the Air War Against Nazi Germany» av forfatter Donald L. Miller fra 2007, og følger amerikanske flygere i 100th Bomb Group i 8th Air Force under Andre verdenskrig.
ANMELDELSE: «Ibelin» er direkte hjerteskjærende god
De flyr B-17 bombefly fra RAF Thorpe Abbotts i England mot strategiske mål i nazi-okkuperte områder på kontinentet, med tyske kampfly og antiluftskyts som en konstant trussel.
Blant hovedfigurene i det enorme persongalleriet, flere av dem basert på virkelige personer, finner vi pilotene Gale «Buck» Cleven (Austin Butler), John «Bucky» Egan (Callum Turner), Robert «Rosie» Rosenthal (Nate Mann) og Curtis Biddick (Barry Keoghan), samt navigatøren Harry Crosby (Anthony Boyle), som også er seriens fortellerstemme.
Gjennom 9 innholdsrike episoder, regissert av Cary Joji Fukunaga, Anna Boden, Ryan Fleck, Dee Rees og Timothy Van Patten, får vi et inntrykk av hvilke fysiske og psykiske påkjenninger de unge mennene ble utsatt for i et miljø der forskjellen mellom liv og død var basert på ren flaks eller uflaks. Det er ikke garantert at absolutt alle figurene som blir introdusert er med helt til slutt.
Dette er også en amerikansk serie om amerikanske piloter, som er litt i overkant ivrige etter å referere til baseball for å understreke hvor amerikanske de er. Man blir simpelthen nødt til å akseptere dyrkingen av amerikansk heroisme, mens andre lands deltagelse så vidt blir nevnt.
ANMELDELSE: «Dream Scenario» er morsom, satirisk og underfundig
Serien har uansett en gjennomgående tone av sorgfull beundring over de som ofret sine liv for Europas frihet, som burde gi resonans for seere av enhver nasjonalitet.
Kraftfulle inntrykk
«Masters of the Air» har en rekke likhetstrekk med «Memphis Belle» (1990), regissør Michael Caton-Jones’ sterkt undervurderte krigsfilm fra nøyaktig samme miljø. Den hadde blant andre Matthew Modine, Eric Stoltz, Sean Astin og Billy Zane i hovedroller som ligner veldig på de vi møter i serien.
Den som elsker filmen, som undertegnede, vil nemlig finne mange paralleller i skildringen av mannskapenes ulike personligheter og deres mot, samhold og frykt, både i lufta og på bakken.
Se ellers også Eric Nelsons glimrende dokumentarfilm «The Cold Blue» (2018), basert på legendariske William Wylers råopptak til hans dokumentar «The Memphis Belle: A Story of a Flying Fortress» (1944).
Den nye serien har langt større slagscener enn «Memphis Belle», av og til med et hundretalls fly i lufta samtidig, takket være praktfull CGI-animasjon. Man kan nok ta seg i å savne den nevnte filmens bruk av ekte B-17-fly, samt effektiv bruk av troverdige modeller, som ga en økt følelse av realisme.
Samtidig må man nok erkjenne at det ville vært nærmest umulig å skape scener i denne enorme skalaen med gammeldagse, praktiske effekter. Kombinert med et førsteklasses lydspor, er flyscenene i «Masters of the Air» en av seriens store styrker.
ANMELDELSE: «Dark Windows» er en tam og forutsigbar skrekkfilm
De gir kraftfulle inntrykk av høydene, luftsusen, motorlydene og – ikke minst – eksplosjonene, som skaper panikk og forvirring blant noen av mannskapene, mens andre utviser imponerende ro og besluttsomhet i kampens hete.
Nervepirrende action
Den første halvparten av serien har en slags «mission of the week»-struktur, der et eller annet mål skal bombes etter en detaljert briefing av basesjefen (en posisjon med høyt gjennomtrekk, skal vi tro serien).
Akkurat idet man føler at rutinen er i ferd med å snike seg innpå, endrer serien plutselig karakter, og innfører krigsfangenskap som et nytt element. Det skaper en litt annen dynamikk i historien, men spenningsnivået er det samme, for på dette tidspunktet har man opparbeidet et stort håp og en betydelig sympati for flere av figurene.
Det er et positivt trekk at de solide skuespillerne, spesielt Austin Butler, Callum Turner og Anthony Boyle, makter å hevde seg såpass bra som de gjør i en serie med et såpass heftig fokus på det visuelle.
Fullt så bra er det kanskje ikke at serien «snyter» oss for den avgjørende innsatsen som bombeflygerne sto for på «D-dagen», 6. juni 1944.
Den pompøse intro-sekvensen gir lovnader om en virkelig storslagen sekvens på «Redd menig Ryan»-nivå, men så omgår den aktuelle episoden hele invasjonen en på en nesten lattermild måte.
ANMELDELSE: «Tiger Stripes» er en kvass og kul horrorkomedie
Denne miniserien har imidlertid nok av nervepirrende action og følelsesladet drama til at det store alvoret synker inn.
Den har kanskje ikke revolusjonerende nyskaping som sitt fremste mål, men føles som en mektig og monumental krigsserie, selv om skaperne har tradisjonelle hensikter.
(De to første episodene av «Masters of the Air» har premiere på Apple TV+ 26. januar, mens de neste 7 kommer ukentlig. Anmeldelsen er basert på alle 9 episodene.)
