Netflix gjorde stor suksess i 2022 med dokumentaren «Tinder-svindleren», om mannen som forførte kvinner og svindlet dem for millioner av kroner.
Nå er strømmetjenesten tilbake med en ny krimdokumentar om nettdating fra helvete.
ANMELDELSE: «Tokyo Vice S2» – Saftig storbykrim
Denne gangen er utfallet mørkere, med en historie som promoteres som en helt utrolig fortelling om trakassering, digitalt bedrag og drap.
Og «Elsker, stalker, morder» er en historie som kanskje vil få deg til å tenke deg om en ekstra gang før din neste Tinder-date, men mysteriet regissør Sam Hobkinson iherdig forsøker å bygge rundt saken blir for enkelt å løse.
Dokumentaren er preget av at det nok har vært lite arkivmateriale å oppdrive i saken, og Hobkinson lener seg derfor tungt på intervjuer og rekonstruksjoner for å skape et narrativ i fortellingen om nettdating med dødelig utfall.
Den forsmådde kvinnen
Dokumentaren følger Dave Kroupa, som etter skilsmisse og flytting til nytt sted, forsøker seg på nettdating for første gang i 2012.
Via tjenesten «Plenty of Fish» finner han seg et par damer å ha litt uforpliktende moro med. Både Liz og Cari er innforstått med at Dave ikke ønsker et alvorlig forhold, men når han etter to uker bekjentskap takker nei til å flytte inn med Cari, starter Daves personlige helvete.
Cari forsvinner fra byen, men tekstmeldingene begynner å tikke inn på Daves mobil. «Hvis ikke jeg kan få deg, kan ingen få deg». Så begynner fire år med trakassering, hærverk, innbrudd og drapstrusler, hvor politiet ikke klarer å fakke Cari.
Stilsikker, men tilskrudd
«Elsker, Stalker, Morder» er pent skrudd sammen med en tydelig visuell stil. Intervjuer i dunkle rom med få lyskilder, en helhetlig fargepalett, og rekonstruksjoner som understreker betrakterens ståsted med godt komponerte avstandsbilder.
Kun små dryss av arkivmateriale fra etterforskningen blir brukt i dokumentaren, og regissør Hobkinson er dermed avhengig av gode fortellere for å skildre historien som utfolder seg.
Dokumentaren spiller opp Jim Doty og Ryan Avis, fra det lokale sheriffkontoret i Pottawattamie, Iowa, som to originale personligheter som ga alt for saken.
Men det oppleves som ren staffasje når gutta introduseres i en iscenesatt montasje av bar, biljard og fargerik cowboy-bekledning, og ordene «urban cowboy» blir brukt.
Bortsett fra noen få replikker om at saken gikk utover familielivet, holder vi oss helt på overflaten av disse figurene. For etterforskerne fremstår nettopp som figurer i en film.
Vi kommer heller aldri særlig tett innpå de berørte menneskene i saken, og dermed blir jeg heller ikke særlig emosjonelt berørt når dokumentaren når sitt klimaks.
Forutsigbar historiefortelling
Dokumentarens største problem er dog den stadige insisteringen på at denne historien er helt vill!
«Dette er en av de rareste og mest uforutsigbare sakene jeg har sett», bedyrer en politietterforsker på et tidspunkt. Og det blir gjentatt til det kjedsommelige at dette ikke er en vanlig stalkersak, men en hjernetvistende sak med nye overraskelser rundt hver eneste sving.
Regissør Sam Hobkinson bygger imidlertid opp fortellingen på en måte som gjør at den «syke tvisten» allerede er åpenbar noen få minutter inn i dokumentaren. Resten av filmen sitter jeg dermed bare og venter på at historien skal komme til poenget, og sånt blir det ikke spennende true crime av.
