PÅ HBO MAX: Når en fyr som har skrevet manuset på den smakfulle satiren «The Menu», og som har skrevet for «Succession», lager politisk satire for HBO – da får du min oppmerksomhet.
Når hovedrollen som psykisk forstyrra diktator i tillegg spilles av Oscar-vinner og ikon Kate Winslet, da har du noe jeg gleder meg til!
Dessverre er miniserien «The Regime» en komplett skuffelse. For når du lager satire, er det vel meningen at serien skal være morsom?
I løpet av seks timeslange episoder har jeg dratt på smilebåndet én gang, og humret så vidt én gang.
ANMELDELSE: «The Completely Made-Up Adventures of Dick Turpin» – Festlig historisk fjas i god britisk humortradisjon
Greit nok at «The Regime» lefler med mørk materie i det som skal være en sorthumoristisk sak, men denne serien er fullstendig blottet for glimt i øyet og er så kjedelig at jeg aldri hadde holdt ut om jeg ikke hadde fått betalt for det.
Diktator med vrangforestillinger
Handlingen er satt til et fiktivt ungt land i Sentral-Europa, der et autoritært regime er pakket inn i pomp og prakt, og en bløff av en demokratisk regjering.
I denne verdenen møter vi altså kansler Elena Vernham (Kate Winslet), som er et statsoverhode med stor karisma og som tilsynelatende er elsket av folket, men som regjerer basert på nykker og innfall.
Hun lider av vrangforestillinger, angst og sinneproblemer, som ministrene hennes må forsøke å holde i sjakk så landet ikke sendes rett i grøfta.
Når den ustabile soldaten Herbert (Matthias Schoenaerts) blir ansatt som Elenas nye assistent, blir de to en drivkraft for å kaste hverandre enda dypere ned et mørkt kaninhull av psykotiske forestillinger og ambisjoner. Elena begynner å miste taket og det autoritære regimet står i fare for kollaps.
Vellaget, men umulig å nyte
«The Regime» har alle forutsetninger for å lykkes, men klarer av en eller annen grunn aldri å bli hverken treffende, gripende eller morsom.
Kate Winslet gjør så godt hun kan med manuset hun har fått tildelt, men selv om hun spiller bra blir Elena aldri mer enn en ganske flat figur med pappakomplekser.
Heller ikke en mester av tørrvittigheter som Hugh Grant klarer å underholde, når han dukker opp som den tidligere kansleren av dette fiktive sentraleuropeiske landet.
Store saler med gullbelagte møbler, flotte kostymer og pene parykker – «The Regime» er velprodusert og ser bra ut, det skal serieskaper Will Tracy ha, men serien er så dårlig at jeg klarer ikke å nyte det.
Tracy og hans team av manusforfattere forsøker seg på noen satiriske stikk. Det vitses med statslederes basillskrekk og lange møtebord, USAs lange arm og evne til å se gjennom fingrene på grusomheter så lenge det er økonomisk fordelaktig, og overklassens Marie Antoinette-tilnærming til arbeidernes nød.
Men det blir for platt og åpenbart, og når vi kommer til en episode som er viet til Elenas hetetokter fordi hun har kommet i overgangsalderen, har jeg nesten gitt opp.
Og der miniserien kunne ha fått en dypere klangbunn i hva undertrykkelse, krig og barndomstraumer kan gjøre med en, blir heller dette aldri mer enn glatte overflater på en serie som er så kjedelig at det var en hard kamp å tvinge meg selv til å ikke sitte på mobilen.
