PÅ KINO 7. JUNI 2024: Enhver film med Cate Blanchett i en av hovedrollene er per definisjon interessant. Det gjelder også «The New Boy», som tar utgangspunkt i Australias mørke samvittighet, nemlig den nådeløse behandlingen av kontinentets urbefolkning, aboriginene, og kirkens delaktighet i overgrepene.
Regissør, manusforfatter og fotograf Warwick Thornton («Samson and Delilah», «Sweet Country») har kanskje en enkel jobb med å vekke publikums sympati, men greier like fullt å tegne et betenkelig bilde av velmente nonners absurde forsøk på å prakke vestlig religion, tankegods og levesett på aboriginske barn.
På et tidspunkt forkastes en engasjerende historiefortelling til fordel for mer springende stemningsskildringer, som gjør at fremdriften bremses, samtidig som noen interessante historietråder blir liggende.
ANMELDELSE: «Hit Man» er en enkel, liten komedie som likevel underholder stort
«The New Boy» har likevel nok av sterke elementer til å holde på interessen, først og fremst på grunn av Cate Blanchetts vedvarende appell som magnetisk skuespiller.
Skjuler en hemmelighet
Historien skal være delvis inspirert av Thorntons egne opplevelser som et Kaytetye-barn på en kristen kostskole og foregår på et avsidesliggende katolsk kloster i det sørlige Australia under Andre verdenskrig.
Hit kommer en navnløs gutt (Aswan Reid), en av talløse aboriginske barn fra den såkalte «stjålne generasjonen», som myndighetene fratok både foreldre og kultur for å gi en kristen, sivilisert oppdragelse.
Han kalles bare «new boy» av søster Eileen (Cate Blanchett), som driver klosteret som et barnehjem sammen med to assimilerte aboriginske medarbeidere, nemlig søster «Mamma» (Deborah Mailman) og vaktmesteren George (Wayne Blair).
Den nye gutten mangler både språk og forståelse for barnehjemmets regler og kristendom, samtidig som det skal vise seg at søster Eileen skjuler en hemmelighet som hun jobber hardt for å opprettholde.
Rives mellom to verdener
Anslaget bærer lovnad om en sterk filmopplevelse med flere lovende spenningsmomenter, blant annet med mulige innslag av magi. Det bygges opp en spenning rundt den nye guttens «gnistrende evner», barnehjemmets store hemmelighet og hans forhold til både søster Eileen, den strenge vaktmesteren og de andre barna.
ANMELDELSE: «The Sweet East» er frisk, energisk og rampete
Derfor skuffer det litt når det etter hvert viser seg at Warwick Thornton ikke gjør mer utav disse mulighetene. I stedet beveger filmen seg inn i psykologiske stemningsskildringer med religiøse undertoner som ikke alltid gir like mye mening, mens konklusjonen rundt guttens mystiske gnist blir overtydelig som et bilde på hvordan han rives mellom to verdener.
«The New Boy» har likevel langt flere positive kvaliteter enn negative, først og fremst når det gjelder solid skuespill, nydelig foto og kraftfull filmmusikk av selveste Nick Cave og Warren Ellis.
Jeg har sett sterkere filmer om aboriginske skjebner, som for eksempel Rolf De Heers «The Tracker», Philip Noyces «Rabbit-Proof Fence», Stephen Maxwell Johnsons «1919 High Ground» og Warwick Thorntons egen «Samson and Delilah».
ANMELDELSE: «Eric» er en sjangersprek og ambisiøse miniserie
«The New Boy» har også noen interessante perspektiver på en del av urbefolkningens historie, selv om den tilsynelatende mister litt av fokuset underveis.
