PÅ KINO 27. SEPTEMBER 2024: Unge samer har vært mangelvare på kino, men de siste årene har gitt oss både «Ellos eatnu – La elva leve» og «Eallogierdu – Tundraens voktere».
Nå kommer også regissør og manusforfatter Egil Pedersens lovende debutfilm «Biru Unjárga – Føkkings Nesseby», som viser seg å være en fin og frisk ungdomsfilm med godt driv og tidsriktige identitetsspørsmål.
Den har sympatiske prestasjoner i de ledende rollene og gode skildringer av både kultur og miljø.
Fotograf Anna Myking leverer nydelige bilder av områdets karakteristiske topografi, som gjør at filmen kan fremstå en smule fremmed og eksotisk for et sørligere publikum.
Manuset kunne sikkert ha gravd enda dypere i den sentrale tematikken, men «Biru Unjárga – Føkkings Nesseby» er ærlig og oppriktig og gir et sannferdig inntrykk som tilfører historien både nerve og hjertelag.
Tror hun er halvt dansk
Hovedpersonen er 15 år gamle Elvira (Sarah Olaussen Eira) fra kommunen Unjárga (Nesseby på norsk) i Øst-Finnmark.
LES: 10 filmer vi gleder oss til i høst
Hun bor sammen med alenemoren Beate (Ingá Elisá Påve Idivuoma), som nylig har kommet ut av skapet og blitt sammen med Rita (Ánne Mággá Wigelius).
Elvira tror hun er halvt samisk og halvt dansk, siden moren har fortalt at hun ble gravid på en fertilitetsklinikk i Danmark. Hun skygger imidlertid unna sin samiske bakgrunn og dyrker sin danske halvpart.
Hun forestiller seg blant annet at hun har en dansk far som ser ut som filmstjerna Nicolai Coster-Waldau, som utrolig nok spilles av ham selv i flere drømmescener, uten at det på noe tidspunkt føles rart.
Når hennes virkelige far plutselig dukker opp, Terje (Aslat Mahtte Gaup), viser han seg å være ganske annerledes enn Elviras danske drøm og skaper kaos i hennes liv og identitetssøk.
Skaper god friksjon
Det er tydelig at identitet er filmens nøkkelord, for det er ikke bare Elvira som forsøker å finne ut av seg selv. Også moren har begynt å realisere sitt sanne jeg som lesbisk, mens Terje forsøker å etablere seg i en farsrolle som er ukjent farvann for ham.
ANMELDELSE: Renate Reinsve spiller mesterlig i «Armand»
Det skapes gode kontraster mellom morens såre hemmelighold og Terjes utilslørte åpenhet rundt sannheten om Elviras opphav.
Hun har også en skolevenninne, Margrethe (Sara Sofia Mienna), som er influenser og omfavner allting «woke» på falske premisser i flere scener som skaper god friksjon.
Kanskje kunne forholdet mellom Elvira og klassekameraten Áslat (Amund Lode) blitt utviklet videre, for her føler man at han kanskje er interessert i mer enn vennskap.
Egil Pedersens eget manus veksler uansett fint mellom de ulike historietrådene og knytter dem effektivt sammen til en tydelig helhet.
ANMELDELSE: «Twilight of the Gods» er ein grov og blodig hemnsaga
Han får også pluss i margen for å gi oss hyggelige gjensyn med to av tidenes mest kjente samiske skuespillere, nemlig Sverre Porsanger («Ante», «Detektor», «Ellos Eatnu – La elva leve») og Mikkel Gaup («Veiviseren», «Jul i Blåfjell», «Kautokeino-opprøret»), som spiller henholdsvis rektor og lærer på Elviras skole.
Bærer filmen på sine skuldre
Sarah Olaussen Eira er et funn i den avgjørende hovedrollen, for hun bærer filmen på sine skuldre med sin gode prestasjon som Elvira.
Hennes fine og nyanserte figur representerer sannsynligvis flere samiske ungdommers konfliktfylte forhold til sin egen kultur og identitet, der ekkoet fra det forrige århundrets fornorskingspolitikk fremdeles har negative ringvirkninger.
Filmen sneier også innom diskrimineringen som samer føler på kroppen den dag i dag, uten å gå dypt inn i akkurat den materien.
ANMELDELSE: «The Substance» er mesterlig morbid og gledelig grotesk
Noen av de dramatiske høydepunktene får kanskje litt enkle utganger, med rom for enda mer emosjonell dynamikk, men filmens unge målgruppe vil absolutt kunne kjenne seg igjen i Elviras indre kamp for å finne ut hvem hun egentlig er.
«Biru Unjárga – Føkkings Nesseby» er altså basert på noen viktige spørsmål som pakkes inn i en ganske energisk og engasjerende historie.
