PÅ NETFLIX: «Don’t Move» er en enkel og tettpakket overlevelsesthriller satt til de idylliske skogene i Big Sur, California.
ANMELDELSE: Venom: The Last Dance – Blir aldri spennende
Produsent Sam Raimi («Evil Dead», «Spider-Man») og regissørene Adam Schindler og Brian Netto serverer et effektivt og uhyggelig premiss. En misogyn seriemorder har kidnappet og paralysert sitt offer. Hun flykter, men må kjempe for å overleve i villmarken samtidig som kroppen hennes gradvis slutter å virke.
Filmen forsøker å løfte dette høyspente overlevelseskonseptet med to bakgrunnshistorier som skal legge noen ekstra lag til jakten. Men her blir både sorgtunge klangbunner, morderens gudekomplekser og moralfilosofiske betraktninger om liv og død for tynne til å gi filmen substans utover thrillerunderholdningen.
Mild intensitet og forutsigbare jaktrytmer
Iris (Kelsey Asbille Chow) har nylig mistet sin sønn. Hun er i dyp sorg, og står opp grytidlig for å dra opp i fjellene. En skikkelig guffen seriemorder, som paralyserer sine kvinnelige ofre før han tar dem med opp i hytten sin, er også ute på morgentur.
ANMELDELSE: Anora – Skarp og sexy sjarmbombe
Morderen overfaller Iris og setter en sprøyte i henne. Men før han lykkes med neste steg av planen, flykter hun til skogs. Iris har 20 minutter på å komme seg i sikkerhet, før både muskler og stemme forsvinner helt.
Jakten som følger inkluderer kravlende desperasjon, krypende dyreliv, mulige hjelpere og en vakker villmark som er livsfarlig med sine naturkrefter og sin isolasjon.
ANMELDELSE: Lonely Planet – Preglaus postkortromantikk
Jeg trekkes tidvis litt ut på stolkanten av de dramatiske situasjonene, og filmen har en underholdende energi. Men thrillerens intensitet er ganske mild og situasjonene blir gjennomgående litt for forutsigbare. Jeg skulle også gjerne sett mer visuell kunstferdighet og gripende fortellergrep i måten kameraet fanger Iris sin desperate overlevelseskamp.
Kelsey Asbille Chow løfter filmen
Kelsey Asbille Chow er en skuespiller som har imponert meg med fengende biroller i blant annet «Yellowstone» og «Fargo». Her får hun mye av skjermtiden alene, og til tross for manusets begrensninger gir hun «Don’t Move» en hovedrolle som engasjerer.
Hun spiller Iris med et vemod og et handlekraftig driv som trekker oss inn i hennes fortvilte situasjon – både som sørgende mor og som helten vi håper skal ta rotta på den forskrudde seriemorderen.
Det er også imponerende å se hvor mye skuespilleren får ut av mimikk og blikk i de strekkene hun har minimalt med bevegelser å spille på.
Kelsey Asbille Chow løfter denne filmen med sin gode hovedrolle. Og selv om «Don’t Move» beveger seg i ganske flatt jaktterreng og ikke lykkes med alle ambisjonene, så er den et helt greit underholdende thrillervalg for filmkvelden.
«Don’t Move» har premiere på Netflix 25. november.
