PÅ KINO 30. OKTOBER 2024: Motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønstebys dramatiske historie fortelles godt og nyansert i denne filmen.
«Nr. 24», som var ett av hans kodenavn, er en spennende og troverdig skildring av hans handlinger og opplevelser under andre verdenskrig.
ANMELDELSE: «Don’t Move» er en enkel og tettpakket overlevelsesthriller
Regissør John Andreas Andersen («Skjelvet», «Nordsjøen») virker å ha en stor respekt for sin hovedfigur, noe man absolutt kan ha forståelse for, men kanskje er det derfor han heller ikke tar de aller største sjansene.
Dette er muligens ikke anledningen for ville stilgrep og store regisprell.
Han benytter seg imidlertid av et kontemporært lydspor komponert av Kristoffer Lo, samt anakronistisk bruk av en av tidenes mest gripende låter fra et kjent britisk band som forsterker historiens vemodige undertone.
ANMELDELSE: «The Room Next Door» burde ha grepet sterkere
Og med sterke rolletolkninger av Sjur Vatne Brean og Erik Hivju som den unge og gamle Sønsteby, er «Nr. 24» en effektiv påminnelse av hva han måtte ofre i kampen for et fritt land.
En av landets mest ettersøkte
Manuset er skrevet av Erlend Loe, etter et originalmanus av Espen Lauritzen von Ibenfeldt, blant annet basert på boka «Nr. 24», skrevet av Petter Ringen Johannessen og Arnfinn Moland.
Førstnevnte var Sønstebys assistent i den siste delen av hans liv, og er også med som bakgrunnsfigur i filmens scener fra moderne tid, der den gamle Gunnar Sønsteby holder et foredrag for elever på hjemstedet Rjukan.
Hans advarsel til dem om å føle falsk trygghet i truende tider, slik han selv og mange andre gjorde i mellomkrigstiden, kan enkelt overføres til vår egen tids uavklarte situasjon med krig i Europa, noe som aktualiserer historien.
Vi får se hvordan han som 22-åring går fra å være en anonym revisorassistent i hovedstaden til å bli en av landets mest ettersøkte sabotører.
ANMELDELSE: «Anora» er en skarp og sexy sjarmbombe
Filmen viser hvordan han leder den såkalte Oslogjengen gjennom flere farlige aksjoner, likvidasjoner av både tyske og norske nazister og hva det koster ham personlig, både under krigen og etterpå.
God i bærende hovedrolle
Valget med å la den eldre Sønsteby fortelle sin egen historie, fungerer svært godt, ikke bare fordi Erik Hivju («Kongens nei», «Heksejakt», «Makta») er en formidabel skuespiller som umiddelbart tilfører rollen merkbar tyngde, men også fordi det setter krigsopplevelsene i et nærere perspektiv for et ungt publikum.
Vi ser at Sønsteby må svare på spørsmål fra elever i salen, spesielt fra Anne (spilt av supertalentet Flo Fagerli, kjent fra rollen som Nini Stoltenberg i «Makta»).
Hun representerer alle de som aldri har opplevd krig og har vansker med å forestille seg hvilke regler som gjelder og hvilke valg man blir tvunget til å gjøre.
Sjur Vatne Brean (som spilte Sivert i «Rådebank» og den unge Jens Stoltenberg i «Makta») er også gledelig god i den bærende hovedrollen som den unge Sønsteby, en målrettet frihetselsker som føler seg kallet til å kjempe og handle etter sin samvittighet, selv om han er klar over at det kan koste ham dyrt.
Det er lett å beundre hans mot og oppofrelse, slik det blir skildret i filmen, samtidig som dyktige Brean ikke fargelegger rollen unødig, eller åpent fisker etter sympati for figuren.
ANMELDELSE: «Venom: The Last Dance» er upretensiøst tullball
Han er også omgitt av et rikt persongalleri, spilt av blant andre Lisa Loven Kongsli, Per Kjerstad, Ines Høysæther Asserson, Philip Helgar og Jakob Maanum Trulsen.
Sier noe klokt og tankevekkende
«Nr. 24» følger forholdsvis klassiske linjer, både når det gjelder historiefortelling og produksjonsdesign.
Fotograf Pål Ulvik Rokseths bilder er heldigvis skutt på ekte film i to formater, 1940-tallet på 35 mm og 2010-tallet på 16 mm. De er rike på tekstur og kontraster, noe som kler både epokene og tematikken.
Samtidig tar man seg i å savne flere gjenkjennelige Oslo-tablåer, men de fleste byscenene er filmet i Litauen, som fungerer greit som «stand-in», mens Rjukan virkelig er Rjukan.
Sønstebys krigsopplevelser er så mange at en film umulig kan romme alt, men regissør John Andreas Andersen sørger for at historien alltid er i bevegelse, uten å drøye lenge ved hver enkelt hendelse.
Av og til føles det som det er mye mer å hente i flere episoder, men det avgjørende er overblikket man får og følelsene som vekkes.
ANMELDELSE: «The Apprentice» er mørk, morsom og drivende godt laget
I andre hender kunne «Nr. 24» kanskje ha blitt en actionfylt lettvekter med et glorifiserende heltefokus. Isteden er dette et engasjerende krigsdrama som sier noe klokt og tankevekkende om de menneskelige kostnadene ved å stå imot overmakta.
