PÅ NETFLIX 29. NOVEMBER 2024: Maja Lunde og Lisa Aisatos suksessbok fra 2018 måtte kanskje bare filmatiseres.
Og Cecilie Mosli måtte kanskje bare regissere den, etter suksessen med hennes nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott».
ANMELDELSE: «Heretic» er temmelig vemmelig
«Snøsøsteren» ser helt nydelig ut, tydelig inspirert av Aisatos illustrasjoner, og er en sympatisk julefilm som rommer både julegleder og sorger.
Alle som har lest boka – og det er mange – vet at denne historien lodder store emosjonelle dyp, med død og savn som sentrale stikkord.
Dette formidles også fint i filmen, men kanskje ikke med samme emosjonelle slagkraft som bokas anmeldelser og leserreaksjoner gir uttrykk for.
De unge hovedrolleinnehaverne er flinke og sjarmerende, selv om de innimellom mangler den fintfølende innlevelsen som stoffet egentlig krever, men som heller ikke kan forventes av så unge og ferske skuespillere.
ANMELDELSE: «Vaiana 2» er en overbevisende oppfølger
Det er likevel grunn til å tro at de fleste kommer til å bli henrykte av hvordan Julian og Hedvigs historie fortelles i denne velproduserte versjonen.
Ingen julestemning
Filmen er en komprimert versjon av boka, med manus skrevet av Maja Lunde selv i samarbeid med drevne Siv Rajendram Eliassen («Utøya 22. juli», «Tre nøtter til Askepott», «Quislings siste dager»).
Istedenfor å være en julekalender fra 1. til 24. desember, fortelles historien effektivt over de siste dagene før jul. Det er ingen julestemning i familien til 11 år gamle Julian (Mudit Gupta), fordi det er den første julen etter at storesøsteren Juni gikk bort.
Både mamma (Samsaya Sampda Sharma) og pappa (Gunnar Eiriksson) sliter for mye med sin bunnløse sorg til å makte noen form for julefeiring.
Så møter Julian jevnaldrende Hedvig (Celina Meyer Hovland), ei glad og positiv jente som inviterer ham hjem til seg i Villa Kvisten.
ANMELDELSE: «Wicked» – en filmmusikal kan knapt bli bedre enn dette
Her møtes Julian av den varme julestemningen som han savner hjemme, men etter hvert begynner han å merke at det er noe rart med huset. Blant annet ser han en skummel mann med skjegg (Jan Sælid) luske rundt på eiendommen.
Ytre mystikk og indre dramatikk
Dette er bare opptakten til historien, men selv om man ikke har lest boka, byr det ikke på store problemer å forutse hovedtrekkene.
Det er heller ikke avgjørende, for «Snøsøsteren» greier uansett å engasjere med både ytre mystikk av den milde sorten og indre dramatikk av det alvorstunge slaget som vil treffe ulikt etter hvilken aldersgruppe man tilhører.
Julian spilles godt av Mudit Gupta med sine store og uttrykksfulle øyne, mens humørperlen Celina Meyer Hovland sprudler som Hedvig, med flammende hår skapt av maskør og parykkmaker Maria Zahl og fargesprakende kostymer laget av Miriam Lien.
Hovland må imidlertid fremføre en del stiv dialog som det faller seg unaturlig for en 12-åring å si. Det er overhodet ikke hennes «skyld», for her har manuset sine grunner. Det fungerte kanskje i bokform, men høres litt krøkkete ut på film.
ANMELDELSE: «Blitz» viser blendende vakker krigsbrutalitet
Alle som har sett Lisa Aisatos illustrasjoner i boka, vil kunne kjenne igjen både figurene og miljøet de beveger seg i, enten det er foran Villa Kvisten, på skøyteisen mellom fjellene, eller i travle julegater (filmet i nydelige Tromsø).
Her viser Cecilie Mosli noen av de samme egenskapene til å tenke stort på det visuelle, akkurat som i «Tre nøtter til Askepott».
Magiske stemninger
Som så mange ganger før, når Netflix presenterer filmer av dette formatet, dukker det opp en tanke om at den egentlig burde vært vist på et kinolerret (jeg så den i min hjemmekino).
Der ville for eksempel fotograf John-Erling Holmenes Fredriksens flotte scope-bilder og Sunniva Rostads gjennomarbeidede produksjonsdesign virkelig ha kommet til sin rett, men også på skjermen vil man se at dette er en stor produksjon med kvalitet i flere ledd.
Legg blant annet merke til de fine effektene, det omsluttende lydbildet og – ikke minst – den praktfulle filmmusikken, komponert av Jane Kelly og Sindre Hotvedt, som forsterker både de triste og de magiske stemningene.
Historien som fortelles er også fin, kanskje uten å berøre like sterkt som det later til at boka har gjort.
ANMELDELSE: «Rinnans rival» griper gjennom barnebarnets blikk
Det er like fullt forfriskende å se en julefilm som tør gå inn i en sorgfull materie, samtidig som gleden og kjærligheten også får plassen den trenger.
(«Snøsøsteren» har premiere på Netflix fredag 29. november)
