PÅ SKYSHOWTIME FRA 13. DESEMBER: «Dear Santa» baserer plottet sitt på dysleksi og sender en 11-årings ønskeliste til satan og ikke «Santa». Denne forviklingen setter i gang en komedie som til tross for et rampete juleplott blir overraskende tam.
ANMELDELSE: Ringenes Herre: Slaget om Rohan – Føles godt å være tilbake
Med Jack Black i rollen som juledemonen fra helvete, så forventes det festlige påfunn og djevelsk julekarisma. Det blir noen øyeblikk av komediegull fra den skjeggete replikkmesteren, men jevnt over er dette ganske så flatt filmet julehåndverk som verken begeistrer med julestemning eller særlig vittige komplikasjoner.
En sjarmerende barnehovedrolle, en vemodig familieramme og skolegårdens varierte utfordringer kunne gitt den underliggende familiefilmen noen hjertevarme strenger å spille denne julehistorien på, men stive overganger, omstendelige konflikter og tynne relasjoner gjør at den historien heller ikke klarer å feste julegrepet.
Ønsker at familien skal bli hel igjen
11 år gamle Liam Turner (Robert Timothy Smith) har nylig mistet sin lillebror, og foreldrene er stadig i tottene på hverandre. Han skriver derfor til nissen med sine juleønsker, men en stavefeil sender brevet til et litt varmere sted enn Nordpolen.
ANMELDELSE: Skeleton Crew – Spielberg-kraften er sterk
Mottakeren i helvete (Jack Black) pleier ikke å få brev med ønsker fra barn, og dukker selv opp på Liams rom for å tilby sine tjenester. Det er den klassiske kontrakten hvor tre ønsker kan byttes mot sjelens evige fortapelse – så da kan jo juleforviklingene bare begynne.
Det er en del lovende fjas og tull i etableringen av dette manuset, men filmen går raskt tom for kreativ energi og fortellergnist. Toneleiene svinger fra barnevennlig familiefilm, via tullete julefilmparodi til rent Jack Black-show, og det oppleves til tider som det er minst to ulike filmer som kniver om å ha hendene på rattet.
«Det var lavthengende frukt» kommenterer Jack Black om en av vitsene han selv leverer. Det er selvsagt ment som en metavits, men mellom tannproteser, tjukkasvitser og langdryge prompesketsjer blir det dessverre en grei oppsummering av nivået denne julekomedien legger seg på.
Manuset klarer heller ikke å utnytte kontrasten mellom rødglødende djevelskap og julens budskap om fred, familie og godhet til mer enn noen opplagte poeng.
Juleskuffelse fra kjente Hollywood-navn
Min skuffelse over «Dear Santa» forsterkes av at jeg forventer bedre fra kreftene bak filmen, for dette kunne vært en sprudlende julefilm.
I tillegg til Jack Black, dukker festlige komikere som Ben Stiller, Keegan-Michael Key, Kyle Gass og P.J. Byrne opp i mindre, men ikke særlig forseggjorte biroller. Artisten Post Malone får også god skjermplass når han spiller seg selv i en djevelbesatt versjon, uten at det blir særlig mer enn en greit humørfylt gjesteopptreden.
På regi og manus finner vi brødrene Bobby og Peter Farrelly, som tidligere har laget suksesser som «Dum og dummere», «Alle elsker Mary» og «Jeg, meg og Irene». Det er riktignok over 20 år siden de to var på komediehøyden i Hollywood (Peter Farrelly regisserte Oscar-vinneren «Green Book» fra 2018), men her er håndverket slapt og uinspirert fra humorveteranene.
Filmens foreldre, spilt av Brianne Howey og Hayes MacArthur, er også noe av det mest kjemiløse juleforeldreparet jeg har sett i en julekomedie.
LES OGSÅ: De 10 beste julefilmene
Filmens lyspunkt er Robert Timothy Smith. Han får vist frem litt av det skuespillertalentet som også gjør hans rollefigur Neel i serien «Star Wars: Skeleton Crew» til en godlynt gledesspreder.
Det er en del keitete og fin sjarm å finne i den sørgende, juleglade og naivt håpefulle Liam, som spilles kledelig nedpå og full av gjenkjennelig outsidersårhet. Robert Timothy Smith hadde fortjent en bedre julefilm å spre sitt humør i, for dette var pregløs og syltynn høytidshumor rett fra strømmetjenestenes samlebånd.
«Dear Santa» har premiere på strømmetjenesten SkyShowtime 13. desember.
