PÅ DISNEY+ FRA 28. JANUAR: Høyspent politisk thriller er ikke det første jeg tenker på når jeg hører navnet Dan Fogelman, men det er akkurat det manusforfatteren av den romantiske komedien «Crazy, Stupid Love» – og serieskaperen av familiedramaet «This Is US» – nå har laget.
I hvert fall nesten. «Paradise» er én del politisk konspirasjonsthriller, én del krim og to deler drama. Og hovedrolleinnehaver Sterling K. Brown er god som ordknapp og rettskaffen agent, som er iskald på utsiden, men som en trykkoker på innsiden.
ANMELDELSE: «Severance» S2 – Fabelaktig hjernegymnastikk
Seriens krimhistorie er relativt ordinær, men det er flere mysterier i denne fortellingen som gir oss enkeltepisoder med nervepirrende spenningstopper som sitrer i TV-ruta.
Da er det lett å glemme at det faktisk er skaperen av «This Is Us» som står bak – helt til du plutselig sitter der hulkende i sofaen, med tårer og snørr som renner.
Det er ingen annen serie som har fått meg til å grine så ofte og så mye som «This Is Us» har de siste 10 åra. Og selv om «Paradise» ikke er like emosjonelt ødeleggende som den prisvinnende serien, er dette også et drama om tap, sorg, vennskap og kjærlighet som berører.
Trøbbel i paradis
Når spesialagent Xavier Collins (Sterling K. Brown) blir hyret inn på presidentens sikkerhetsteam, blir han kjapt en av presidentens mest pålitelige menn.
Cal Bradford (James Marsden) er en kontroversiell politiker som snakker rett fra levra, og slipper unna med det på grunn av sin gutteaktige sjarm.
Den nylig gjenvalgte presidenten forteller at han gleder seg til den dagen han kan pensjonere seg og leve livet i en deilig villa. Men når vi møter sikkerhetssjef Collins en solfylt morgen i et fredelig nabolag, så er det alt annet enn idyllisk i villaen der Cal nå bor.
Agenten finner mannen han har sverget å beskytte liggende i en blodpøl på gulvet – drept – alt er ikke slik det skal være i paradis.
Nå er det opp til Xavier å finne ut av hva som har skjedd, og han må nå navigere seg gjennom et nettverk av mektige mennesker og et livsfarlig politisk spill.
En emosjonell knyttneve
En tikkende klokke, lyden av tung pust, nærbilder av ansikt der svetten pipler frem – alt akkompagnert av et suggererende lydspor. «Paradise» evner å skape nerve når mye står på spill i thrillersegmentet.
Selve krimgåten om hvem som drepte Cal mister noe av spenningen etter hvert, men serien byr på flere mysterier å grave i, som du skal få oppdage selv.
Det er ikke alle avsløringene som kommer underveis som er like overraskende, noen historietråder er litt for tilskrudde og på grensen til det melodramatiske, og serien lener seg innimellom tungt på en del sjangerklisjeer.
Men «Paradise» har likevel nok egenart og driv til at jeg blir underholdt hele veien. Og når Dan Fogelmans emosjonelle knyttneve plutselig druser til rett i fleisen, er det umulig å ikke bli berørt.
Berører sterkt
Som i «This Is Us» utforsker serien sine rollefigurer gjennom hyppige tilbakeblikk. Både til den skjebnesvangre mordnatten, og til hendelser som har formet rollefigurenes liv.
Det betyr at James Marsden får lov til å være president av USA, selv om han dør i første episode, og det er en rolle han kler godt. Han passer perfekt i rollen sjarmerende drittsekk med et hjerte i bunn, og klarer balansen mellom tøys og såre øyeblikk godt.
Presidentens kjærlighet for å lage miksteiper bidrar til et soundtrack proppfullt av hits fra 80- og 90-tallet, også i stemningsfulle coverversjoner som runder av hver episode.
ANMELDELSE: «A Real Pain» – En nydelig film om sorg, savn og identitet
Marsden og Sterling K. Brown har en fin dynamikk i sitt samspill, og det er nettopp i seriens mellommenneskelige relasjoner seriens hjerte ligger. Og det er her den berører sterkt.
I sin kjerne handler «Paradise» om hva vi som mennesker gjør i en umulig situasjon, og hva som får oss til å ta valgene vi tar. Og noe mer skal jeg ikke si om den saken, for «Paradise» er så absolutt en serie som blir bedre jo mindre du vet på forhånd.
