Transformers: Dark of the Moon

Du lurer på om Michael Bay har tatt frem stortromma og om han slår og dæljer på den i to og en halv time?

Svaret er et rungende, metallisk ja. Men du må forestille deg at Bay ikke bare tar frem tromma, men hele korpset – i paradeuniformer – og sender korpset i 300 kilometer i timen inn i et møtende korps.

Romkappløp

Transformers: Dark of the Moon foregår på jorda og på månen. På den mørke sida av månen har den russiske og amerikanske regjeringen holdt et kræsjlandet romskip hemmelig siden 60-tallet, og romkappløpet ble igangsatt nettopp på grunn av dette romskipet.

Ombord er en autobot og autobotenes villeste oppfinnelse: en teleport som kan frakte hva som helst, til og med en hel planet.

Denne oppfinnelsen setter i sving det hittil mest spektakulære av Transformers-eventyrene på lerretet og tar maskinkrigen til nye høyder, også for menneskenes del.

• «Her er det for mye av alt»: Transformers: De beseirede slår tilbake

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Myke menn, harde maskiner

I Transformers 3 (som jeg velger å kalle den resten av anmeldelsen) er de gode autobotene og de onde decepticonene i større grad enn i tidligere filmer prisgitt deres menneskelige allierte.

På godt og vondt.

 

Det blir enormt fengende actionsekvenser av slikt siden actionsekvensene blir fulle av små sårbare mennesker som løper rundt beina på de svære spinnende metallbeistene.

Og når maskinsjefene braker sammen er det selvfølgelig en nytelse for øynene som jeg bare må lene meg tilbake og ta imot.

• «Actionfilm på steroider»: Transformers

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En av de bedre rominvasjonene

Transformers 3 klarer å skape en av de bedre rominvasjonene på film i senere tid, og Chicago blir hovedoffer. Stakkars Chicago. Hadde den ikke bluesen fra før, kan du ta deg på at den fikk det nå.

Transformerne ser selvfølgelig steinbra ut, nok sagt.

Småtransformerne er kanskje nødvendige komiske makkere for de store, men får ikke meg til å le. De er kanskje myntet på litt yngre fans enn meg, og det er kult.

• «En middelmådig skytefest»: Transformers: War for Cybertron

Filmens heiteste brems

Menneskene i filmen gjør også stort sett fine roller, med John Turturro som Simmons og hans kollega Alan Tudyk som Dutch som høydepunktene.

Shia LaBeouf gnistrer iblant i hovedrollen som Sam Witwicky, spesielt når han tar etter sine herlige foreldre og gjør livet surt for de ignorante myndighetene.

Myndighetene styres av Frances McDormand i rollen som ultimat sjefsrasshøl, og hovedfienden blant menneskene er…nei, det trenger jeg ikke røpe.

Megan Fox er ute av føljetongen, denne gangen spilles Sams kjæreste Carly av Rosie Huntington-Whiteley. Carly har jeg en blandet opplevelse av siden hun ganske lenge er filmens største brems, og bremser i Transformers er som ironi i en musical.

Stålsymfoni

Og snakker om musikk: lyden av Transformers 3 er som en stålsymfoni i øret: ekstremt kreativ effektbruk, et pompøst orkester og heftig produsering – hånd i hånd i hånd.

Transformers 3 stiller opp for deg som vet å sette pris på gnistrende action uten blod, gørr og krigens tragedie: dette er en effektkrig – den beste krigen som finnes.

Transformers: Dark of the Moon har premiere onsdag 29.06.2011

Har du en mening om det du nettopp har sett / lest? Kommentarfeltet under er ditt!