Man kunne kanskje forventet dette, men første som slår en når man hører Bomtur Til Jorda er hvor naturlig det låter at Øystein Greni nå legger sin hånd på Bodøbandet – og hvor godt kvartetten nyter av samarbeidet. Det var å frykte at de nå på andrealbumet skulle moderere seg – det verste jeg personlig kunne tenkt meg ville vært at de hadde trimmet vekk de dronete sidene av seg selv – men i stedet har disse blitt fremhevet og foredlet – mest markant på den støyete slutten av singelen «Nordavind Mot Kalde Kinn» og på den monumentale, Jaga Jazzist-aktige slutten av «(Uten tittel»).
Tekstmessig fortsetter de også i de naive ordlekers land – noe som gjør at dersom du hadde noe mot den spakt fremførte Nordlandspoesien på Trådnøsting, har du det fortsatt her – mens andre finner at linjer som «korrekturlakk ut på tankekart» og «æ går rundt i ring på regnbueskatt-jakt» representerer noe verdifullt og eget i den norske tekstforfatter-faunaen. Tematisk er det lett å bite seg merke i småbyapatien i åpningssporet «Levanes Død» – «nok en feilslått nordnorsk vinter har vansira oss alle / og sjøl om dagan blir lengre så føl man sæ lamma» og bitende, tørrvittige «Den Grønne Linja» – for øvrig min favoritt på albumet med sin intrikate sødme og suggererende brumlebass. En annen god kandidat er Gert Nygårdshaug-påminnende «Baobabtreets Muligheta», som med åpningslinjen «Du går rundt som en helt mens æ snubla i kappa» åpner opp en låt som starter som Motorpsychos «Nothing To Say» og ender opp som en ballade fra Karates selvtitulerte debutalbum. Uortodoks og smart.
Bomtur Til Jorda er en treffsikker oppfølger til Trådnøsting. Den viderefører og raffinerer Kråkesølvs allerede unike og ferdigmodnede musikalske uttrykk – og norsk rocks mest spennende band er derfor fremdeles akkurat dét.
Jørgen Hegstad
Sjekk ut Kråkesølvs ekstramateriale fra TV-sendingen her.
