Band Of Horses, Hovedscenen
Overbevisende og storslått fra melankolikere med glis i skjegget.
Lydverkets storredaksjon kåret Band Of Horses’ Cease To Begin til fjorårets beste album. Med god grunn: Bak de relativt uspektakulære referansene gruppen får kastet etter seg – fra Built To Spill til My Morning Jacket – befinner det seg et band med et digert låtskriverhjerte bankende bak tømmerhoggerskjortene. Vokalist Ben Bridwell, en mann som egenhendig gir trøblete tannstilling et bedre rykte, er bandets andre trumfkort – han parkerer uanstrengt de fleste indieskrålere det er naturlig å sammenligne ham med.
Tross gjentatte unnskyldninger for følsomheten som hefter seg ved mange av låtene («here’s another sensitive song… I’m sorry«), er konserten på Hovedscenen overraskende variert – mektige «The Funeral» og tårepersen «No One’s Gonna Love You» balanseres småfjollete «Weed Party», storslåtte «Is There A Ghost?» og en fersk, flyforbanna protestrocker der bandet pløyer nytt terreng, og dét utmerket.
Likevel er det den uutgitte «Older», flott sunget av keyboardist Ryan Monroe, med ståpelskoring fra Ben Bridwell, som enklest oppsummerer stemningen på plenen: Fordømt hyggelig, med en beroligende effekt i slitne festivalbein og -nerver. Trivelig og svært på en gang. Det er kanskje lov å forvente mer; jeg gidder ikke.
Marius Asp
