«Are you ready for some crazy South American fun?!» Det er lengstemann i Bonde do Role som spør. Han er kledd i en Pikachu-onepiece. Sammen med ham på den knøttlille Tårnlunden-scenen har han to av sine beste venner. Mer skal ikke til: Med heiaropet «I love boys, boys» («Brazilian Boys») er en av de gøyeste festene på lenge i gang – med den brasilianske trioens internasjonale cocktail av gjøglete dansemusikk som lydspor.
De tre danser, publikum danser, og maskoten deres – en papegøye med ståpikk – danser, til låter som omhandler chillipepper, at James Bond er homofil, og – selvsagt – ekstrem danselyst. Ikke rart at congalinjen til Laura Taylor, gruppens kvinnelige tredjedel, aldri egentlig helt rekker å dø hen før konserten etter tre små kvarter er over.
Bonde do Rolê på Slottsfjell 2013.
Foto: Tom Øverlie / NRK P3All honnør for sceneplasseringen, for øvrig. Noen titalls meter lenger ned har nemlig headlineren Biffy Clyro karret til seg nesten hele Slottsfjell-publikummet. For i denne lille kroken finnes det akkurat nok plass til at den brokete gjengen som av forskjellige grunner heller er her kan få svinge seg sammen med Bonde do Role-medlemmene i en slags LOL-moshpit.
«I’m having a fucking good time!» gliser Pikachu, mens hans korpulente kamerat – også kledd i en lodden heldress – tørker av seg pannesvette fra bak DJ-pulten. Så latterlig god er den såkalte stemningen at når siste låt pumpes utover lunden – en remiks av surfrock- og Family Guy-klassikeren «Surfin’ Bird» – fylles det lille skuret av en scene med tyve-tredve spretne publikummere, mens Taylor svinger seg i den ene høyttalerstolpen.
Så gøy har samtlige det at selv festfiksere som Sirkus Eliassen (ser jeg jommen ikke storebror Magnus foran scenen?) sannsynligvis er villige til å selge venstre testikkel til høystbydende for å like enkelt kunne spre rundt seg med hemningsløs og deilig idioti.
Kim Klev