Det starter med at man ikke hører noen verdens ting fra rapperen de første fem minuttene på Hagen, den amfi-lignende scenen. Heldigvis fikses lyden etter de vonde minuttene. Det er duket for noe såpass eksklusivt som Leca-blokk harde toner fra London. Grime i Tøyenparken er på menyen.
Med en blanding av hiphop, dancehall, drum n bass og naturligvis erkebritiske sjangere som 2 step og garage, er grime en sjelden blomst: Det er like dansbart som oppildnet. Skepta, med en hypeman på plass, jobber hardt for pengene når de kantete og bassbuldrende sporene kommer på.
Det er noe kompromissløst over opplegget. «That´s not me» bankes ut i følge med Skeptas glis og eiendommelige dansemoves, og det er selvfølgelig stas når den personlige favoritten «Numbers» får plass i settet.
Det strenge uttrykket skremmer ikke unna publikumskjernen, og stor applaus til de foran scenen som lager liv. Og det er ekstra gøy når man ser at oppmøtte som pusher 50 år anerkjennende nikker taktfullt med når for eksempel «It Ain´t Safe» spilles.
«Crime Riddim», og ikke minst «Shutdown» (for øvrig brilijant fremført at skuespiller Idris Elba i en egen remiks) er gullkantet live og får den energien Skepta krever fra publikum som gladelig responderer. Etter at Skepta forteller oss at han hater kjendiser og sier at «this is some family shit» kommer tonene til «Man» opp, hentet fra årets album Konnichiwa.
Hardt og stålsatt: Skepta fikk i gang publikum med musikk som sjeldent har vært på plakaten til Øyafestivalen, på snaue tre kvarter. Bemerkelsesverdig og ganske fett.
Ali Soufi
