FIFA-entusiaster har kunnet høre den nye låten til AURORA siden september. «Conqueror» har også vært del av livesettet til 19-åringen fra Os en god stund. Nå slippes den som singel, før albumet All My Demons Greeting Me As A Friend kommer i mars.
«Måten hun synger på minner mer om noen andre enn om AURORA», tenkte jeg første gang låta strømmet ut av hodetelefonene. Etter tre lytt åpenbarte referansen seg fra dypet av hjernebarken: Florence + The Machine. Løftet og sangteknikken i refrenget sender tankene til låter som «Dog Days Are Over» fra britens Lungs fra 2009. Produksjonen har også noen av de samme trekkene. Det storslåtte uttrykket med krigstrommer og mange vokallag hadde sin storhetstid for fem, seks år siden. Det ble fort utvannet, og er et overraskende kjedelig trekk fra AURORA, som har kledd det kjølige, mer avventende uttrykket som har dominert de siste låtene hennes.
I presseskrivet om det kommende albumet står det at AURORAs mørke tekster vil prege utgivelsen. Coveret, i bruntoner, viser artisten i en sommerfugl-kokong. Det er med andre ord naturlig å forvente at AURORA vil fortsette å dyrke det mystiske og artsy. Det ville etter all sannsynlighet gitt låtmaterialet, som har manglet det lille ekstra, nettopp dét. Dermed er det overraskende og litt skuffende at refrenget på «Conqueror» handler om at AURORA «have been looking for the conqueror, but he don’t seem to come my way», og at låta i hovedsak er en allsangvennlig gladlåt. Radiovennlig, ja visst – men ikke spesielt ambisiøst.
«Conqueror» er av det mest fengende AURORA har levert så langt. Melodien setter seg kjapt. Den har tydeligere driv og en mer gjenkjennbar låtstruktur enn tidligere låter fra vestlendingen, og kan være et smart trekk om målet er ytterligere bred eksponering. Den er et hyggelig og fint bekjentskap, men viser allikevel at AURORA har en vei å gå før hun skriver låter som er helt på høyde med stjernestatusen hun er spådd.
«Conqueror» slippes fredag 15. januar.
Trine Aandahl