Undergrunn har på ett år gått fra å være et Oslo-fenomen, til å bli en av Norges mest populære grupper.
Denne sommeren er sekstetten fra hovedstaden booket til norske festivaler som Bergenfest, Stavern og Trondheims Neon. I juni retter de til og med nesa mot Danmark og Roskilde.
«Egoland» kommer uten tvil til å skape god fest med sine allsangvennlige hooks, men noe mer enn det må man lete langt etter.
Albumet er heldigvis kort med ti låter som utgjør 31 minutter. Dette gjør «Egoland» til en rimelig sterk set-list for sommerens festivaler. Dersom man i tillegg slenger på «Italia» og et dobbeltnummer med «Peroni & Perignon» vil det nok være få publikummere som drar hjem skuffet.
Det betyr dog ikke at «Egoland» er en særlig bra lytteopplevelse ellers. Flere av låtene høres ut som parodier på velkjente sjangre.
Mer irriterende enn underholdende
Stor suksess på kort tid er ikke barnemat. Dette er guttene i 20-årene ergerlig klare over.
Der de på deres forrige album «UNDERGRUNN» viste iver etter å komme seg til topps og var klare over hvor vanskelig det kan bli, er de på «Egoland» visstnok allerede ganske bekvemme med hvor de har kommet.
«Jeg er ikke engang sulten, jeg er egentlig mett men dette er bare en flex» rappes det på «Michelin Stjerner», albumets tredje låt. Tidlig legger Undergrunn lista for resten av albumet, ei list som dessverre legges svært lavt.
«Zanotti» er en klein kraftballade som i siste minutt bryter ut i synth-drevet arenarock. «Lenge Leve» er en russelåt med samba-elementer. Mens «Rangel» er en billig kopi av Travis Scotts «NO BYSTANDERS».
Det er rett og slett ikke noe særegent å hente ut ifra albumet.
I tillegg spriker beatene i så forskjellige retninger at «Egoland» aldri får én definitiv sound. Der den ene låten er inspirert av trap og Soundcloud-rap er den neste en houselåt med et drop på refrenget.
Den største syndebukken, «Tomme Tønner», har to «beat switches» og en «spoken-word outro». Ingen av delene fungerer. Flere kokker mer søl, sies det.
Det er synd å si, men Undergrunn har blitt mindre voksne siden i fjor. Og deres ellers gode ører for innbydende beats og spennende rapflows er i ferd med å miste hørselen.
Ikke bekmørkt
«Egoland» er en refleksjon rundt Undergrunns suksessrike fjorår, og noen lyspunkter er der.
Singelen «Klikk» ble gitt ut i mars til stor begeistring for ungdom og unge voksne, bedømmer man ut ifra gleden i kommentarfelt på TikTok.
Dette er en låt som beviser at Undergrunn kan lage oppriktig god og innbydende musikk. Både for et generelt publikum, men også for hardspikka rapentusiaster. Mer slikt, det trengs.
For man trenger ikke nødvendigvis finne opp hjulet på nytt for å lage spennende musikk.
«Dobbel Trippel» er en to minutter kort skrytelåt der Undergrunn spytter ut metaforer og sammenligninger etter hverandre. Beaten er én basstone som repeteres og blandes sammen med diverse pling-plong lyder.
Er det innovativt? Nei. Er det utrolig fengende? Ja.
Ikke hvil på laurbærene
2022s «UNDERGRUNN» var særdeles unorsk med lyder av klimpregitar over dype basstoner og skrytende tekster om å drikke god utenlandsk vin og kle seg i italienske designerklær. Det var forfriskende som bare juling. Janteloven kunne ta seg bolle.
Man får en smakebit av det samme på «Egoland», men albumet når aldri noen store høyder. Jeg håper ikke at dette er standarden Undergrunn legger seg på nå, for de kan absolutt mye bedre.
Se Dagsrevyen sitt møte med Dagsrevyen, her!
Suksess i ett år betyr ikke suksess og rikdom livet ut. Selv om man et år er booket til kjente og kjære festivaler, er det ingen garanti for at det samme gjelder neste år.
Alt i alt er «Egoland» et album uten en tydelig musikalsk rød tråd. Det vil gjøre seg ypperlig foran et beruset festivalpublikum, men mange fans av 2022-albumet blir nok dessverre skuffet.
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
