Etter fire utsolgte konserter i landets hovedstad i løpet av de siste tre årene, vender Justin Bieber for første gang snuta mot Vestlandet denne grå juni-kvelden. Mer spesifikt, en travbane mellom Stavanger og Sandnes, i forbindelse med storsatsningen «Den store sommerfesten», som med en kapasitet på 36.000 mennesker ønsker å sette oljebyen på konsert-kartet. Den kanadiske popstjernen er udiskutabelt det store trekkplasteret på den nye festivalen og det blir spennende å se om 22-åringen evner å holde koken etter en allerede 15 måneder lang Purpose-tour.
Så var det denne såkalt store sommerfesten da. Navnet blir raskt ironisk der massene av 5-åringer og fulle, høylytte 18-åringer iført regnponchoer står i pøsregn blant sølepytter, enorme mengder søppel, plastkopper og matrester på bakken. Den svært store arenaen oppleves, paradoksalt nok, kaotisk, uorganisert og trang. Til tross for et stort pariserhjul ble ikke dette helt Coachella av åpenbare grunner, i det folk knuffer og dytter iherdisk forbi de uendelig lange køene til de ulike bodene og attraksjonene som blokkerer veien til scenen.
Biebers modningsprosess de siste årene, i kjølvannet av den mer urbane Purpose-skiva, reflekteres i publikummet som ikke lenger består av kun 14-årige jenter, men også fullt voksne mennesker av begge kjønn i 30 til 40-årene. «Mark My Words» setter i gang showet der en meget avslappet Justin inntar scenen iført joggebukse og hettegenser, før det fengende Skrillex/Diplo-samarbeidet «Where Are U Now» kjører på med fyrverkeri, lasere og hvitkledde dansere. Dessverre er lydkvaliteten svært begrenset og stemmen hans overdøves til tider av den altfor dominerende bassen.
«Get Used To It» har et groovy gitarriff som gir litt av den sommerstemningen festivalen så sårt trenger, men ellers er det rolige, men ekstremt forglemmelige RnB-låter som tar opp mesteparten av showet. Akustiske fremførelser av «Cold Water» og «Love Yourself» kunne vært sjarmerende hvis Bieber hadde anstrengt seg mer og publikum pratet mindre. Lavmælte låter og berusede tilskuere er en dårlig kombinasjon skal det vise seg framover.
Hvis du befant deg på Telenor Arena under fjorårets konsert så var det lite poeng i å komme hit. Det som serveres her er nemlig en eksakt kopi med tanke på setliste, dansetrinn og lyseffekter. Men der Bieber, til tross for generisk låtmateriale og lite engasjement, likevel klarte å karre seg til en OK konsert i høst takket være ekstatiske fans er ikke det tilfelle her. For allerede midtveis, i pausen, begynner flere å se seg ferdig med denne veldig våte, kalde og uoriginale konsertopplevelsen og tar turen hjem. «Let Me Love You» avslører partier med playback, men de mer høytempo «What Do You Mean», «Baby» og «Sorry» stikker seg ut som høydepunkter der Bieber byr mer på seg selv, hvilket gjenspeiles i en hevet stemning blant publikum mot slutten.
Konserten bærer et helhetlig preg av at han har gjort dette veldig mange ganger tidligere. Der hver eneste vokalprestasjon og dansetrinn er innøvd og repetert til det er blottet for spontanitet og genuin følelse. «This is the best night of my life. I promise, I have never had a greater night» utbryter Bieber avlutningsvis, hvilket jeg har vanskeligheter for å tro. På passende vis er «Sorry» siste låt ut.
Se også: bildegalleri fra konserten
Yordana Lieng Jakobsen
