Rammstein: Liebe Ist Für Alle Da
[Universal Music]
Gode på promostunts, enda bedre på å gjenta seg selv.
Det er over ti år siden signaturlåten ”Rammstein” tonesatte en av de mest minneverdige scenene fra Lost Highway, og ”Du Hast” og ”Engel” var med på å sjangerdefinere og popularisere det nye industriell-metallmiljøet i Tyskland. Fire album senere står Rammstein tilbake, PR-kåte og oljeglinsende, men musikalsk på stedet hvil.
Det høres glatt, svett og dyrt ut, men låtene byr på lite. ”Haifisch” er den aller verste i de fleste henseende; det er som å høre DDR og Black Ingvars covre ”Eg Heiter Håvard Hedde”. De låtene som minner mest om gammel storhet er ”Rammlied” (der de for så vidt gjentar rope-bandnavnet-trikset som gjorde dem kjent i utgangspunktet) og groteske ”Wiener Blut”, mens balladen ”Frühling In Paris”, der de blant annet parafraserer Edith Piaf, høres ut som end credits-temaet til en Roland Emmerich-film med Ashton Kutcher og Miley Cyrus i de ledende rollene. Her blir det ekstraordinært krokodilletåre-sippete og platt, selv for et band hvis image består av å karikere.
”Pussy” er jo bandets mest vellykkede promostunt så langt, hvor enn klamt det kan føles, men sett bort fra Åkerlund-intervensjonen er det musikalsk helt på høyden med resten av albumet. Forskjellen er tekstlinjer som ”sajz das matta afta aaahl”; heldigvis er det platens eneste engelskspråklige.
Liebe Ist Für Alle Da trengte en pornoskandale for å få oppmerksomhet, for uten «Pussy» er dette lite annet enn nok et album fra en uinspirert bande tyskere som desperat klamrer seg til tegneserie-industrimetallen uten å komme opp mot gamle høyder.
Jørgen Hegstad
