Se for deg en maskert DJ spinne en remiks av Cascadas udødelige «Everytime We Touch» og i det låta dropper utløses en massiv moshpit rett foran øynene dine mens pyroen står til værs og bakken rister. Dette var bare et av flere magiske øyeblikk da Marshmello avsluttet den første festivaldagen på Kadetten.
Den amerikanske DJ-en debuterte på SoundCloud i 2015, men ble først et hett navn i 2017 med hits som «Silence» (ft. Khalid) og «Wolves» (ft. Selena Gomez). Mange spekulerer i identiteten til Marshmello, som velger å være anonym for å la musikken snakke for seg selv. Det gjør den i stor grad også, spesielt utover i konserten på Kadetten som startet rolig med et sett remikser.
Ikledd sin signatur-marshmallow-lignende maske entrer Marshmello Jongscenen og festivalgjengerne kommer løpende fra alle kanter. Klare for å hente ut siste rest av energi når Mashmello byr på et herlig kaos av techno, EDM, dubstep og noe som høres ut som syre. Han veit hva som appellerer til et blandet publikum og remikskatalogen inneholder alt fra «Livin’ On A Prayer» av Bon Jovi til «HUMBLE.» av Kendrick Lamar.
Marshmellos fargerike show kler solnedgangen på Kadettangen ekstremt godt og vi får servert en blanding av remikser og originallåter. På originalene «You & Me» og «Alone» synger DJ-en med, og selv om det er noe harry over både tekstene og sceneshowet med barnslige animasjoner som bakteppe, så… liker jeg det. Målet til en DJ er jo uansett å skape god stemning, og det klarer han, etter publikum å dømme iallfall.
Fra avstand ser det ut som en kollektiv hoppefest. Enhver som forlater mengden er gjennomvåte av svette og ser nesten ut som de har smakt på ulovlige godterier. Selv klarer jeg ikke å stanse rockefoten når jeg hører introen til «Mr Brightside» av The Killers strømme ut av høyttalerne. Hvordan klarer Marshmello å ikke drepe en av mine topp 10 feelgood-låter med denne overdådige EDM-remiksen? Jeg er i sjokk.
For å sitere en samtale jeg overhørte under konserten, «Dette er så syre. Jeg liker jo egentlig ikke dette, men jeg elsker det». Lite visste jeg at pyro og dubstep skulle være en kombinasjon jeg liker like godt som oliven på taco.
Samtidig er det et par ting jeg må pirke på. Jeg er ingen forkjemper for publikumsfrieri, men litt karisma sier man jo ikke nei takk til. Jeg hadde kanskje forventet noe mer snakk fra Marshmello utover de automatiske frasene som «Hello Norway» og «How are we feeling tonight?», ettersom dette var hans første konsert i Norge.
Jeg må også innrømme at jeg hadde håpet på en gjesteopptreden fra Khalid på «Silence» ettersom de kun spilte med en times mellomrom på samme festival. Kanskje det ikke lot seg gjøre, hva veit jeg, men det er alltid en prikk over i’en med gjestevokalister på DJ-konserter.
Dessuten er det aldri, jeg gjentar aldri, greit når artister selv drar i gang arenalåter som «Seven Nation Army» for å gire opp publikum. Et helt unødvendig tiltak med et publikum som allerede var gira. Dette gjør dessverre at Marshmello mister meg litt mot slutten. Heldigvis avslutter han med «Friends» (ft. Anne-Marie) og med det rundes Kadettens første festivaldag av med en skikkelig fest.
Anna Nor Sørensen
