St. Vincent: Actor
4AD/Playground]
St. Vincent kommer nok fortsatt til å være mest kjent som Sufjans kordame, men Actor tar ambiøse, dog noe vaklende, steg mot rampelyset.
Hun inngår ikke kompromisser, Annie Clark. Både denne og debuten Marry Me låter klart av en artist som gjør akkurat hva hun vil til enhver tid, og resultatet blir deretter: uforutsigbart, komplekst, idérikt.. og av og til frustrerende uforløst.
[youtube AZW9NYX6JZA]
Overviste låt er blant Actors vellykkede pop-øyeblikk, der også ”The Strangers” og ”Laughing With A Mouth Full Of Blood” har like mye av denne umiddelbare gleden. Samtidig dras Clark alltid mellom det fengende og det mer komplekse, og hennes kunstnerlige ambisjoner ligger i såpass tykke lag på albumet at man skulle ønske seg at hun tok seg mer tid med dem; her burde flere av låtene fått flere og mer spillerom. Eksempelvis burde ”The Bed”, «Black Rainbow» og ”Marrow” hadde vart dobbelt så lenge enn sine respektive fire minutter, slik at de kunne blitt malt ut saktere og bredere. Spesielt sistnevnte, som med litt mer dveling kunne marsjert rett inn på Fiery Furnaces-høydepunktet Blueberry Boat, hadde hatt svært godt av dette.
St. Vincent er på god vei til å finne seg til rette et sted mellom kabareten, kammerpopen og bandkompis Sufjans luftige symfonier, og jeg gleder meg til hun har kommet enda lenger i å utforske og utnytte både sine umiddelbare og eksentriske sider.
Jørgen Hegstad
