– Are y’all ready to get high with Wiz Khalifa? DJen som pisker opp stemningen konstaterer mer enn han spør, og like etter får han selskap av ytterligere to Taylor Gang-affilierte karer som vifter med digre, oppblåsbare jointer. Scenen er satt for kveldens begivenheter.
Mange forbinder nok fortsatt Wiz først og fremst med den Stargate-produserte Pittsburgh-hymnen «Black & Yellow», som fyres av allerede som tredje låt på Kongescenen (etter en energifattig «Most Of Us» og genuint vakre «Zoney»).
Men han gir ikke egentlig noe inntrykk av å hvile på fordums bragder, og på Slottsfjell er det flere sanger av nyere dato som utmerker seg positivt – deriblant ferske, sommersløve «More & More» og «Pull Up».
Det blir jo mye preik om røyking, da. Både i og mellom låtene. Men surrete påfunn som «James Bong» balanseres heldigvis mot mer ektefølte øyeblikk (som de nevnte) og digre anthems som føles skreddersydd for formatet («We Dem Boyz», «Work Hard, Play Hard», «Young, Wild and Free»). Energinivået til Wiz tar seg gradvis opp i løpet av konserten; den magre, gjennomtatoverte skrotten ser med ett ut til å trives der oppe på scenen.
Den Paul Walker-hyllende avslutningen «See You Again» – hans største hit per i dag – kunne lett blitt en klam og oversentimental nattasang. I stedet minner den om kvelden sett under ett, og Wiz Khalifa selv: et godt stykke unna det geniale, men mer enn OK til sitt bruk.
Marius Asp
