Wovenhand: The Threshingfloor
[Glitterhouse / Playground]
Eks-16 Horsepowervokalist fortsetter å dynke amerikana i goth og en real dose gudfryktighet.
Vel var jeg aldri den helt store 16 Horsepower-fanatikeren, men man kommer vanskelig unna David Eugene Edwards og hans messende, gromsete stemme – som blant annet har ført Secret South-låten ”Clogger” opp blant perlene av moderne amerikana.
Wovenhand føles tyngre enn 16 Horsepower var, og på The Threshingfloor har de også fått mye mer til felles med Spencer Krug og hans Sunset Rubdown, både i måten Edwards synger på, den lekne låtstrukturen og stemningen, som klinger av en slags viktoriansk desperasjon – her hviler kolera, rigiditet og fattigdom rundt hver takt. Best kan stemningen beskrives med et tekstutdrag fra tittelsporet: ”by the hooves of beasts / round this winnowing pile / golden sheaves / the gleaming plain for miles / lift up your iron heel / spin Ezekiels wheel”.
The Threshingfloor bedriver ingen lek med musikk. Edwards forener gospel, knallhard gudfryktighet, mørke folketoner og sin sedvanlige, gotiske vinkling på country, og denne pakken beveger og ryster – men har også en del svakere punkter.
Det er albumets første halvdel som er sterkest. Vanvittige ”A Holy Measure”, ”The Threshingfloor” og den nesten Nick Cave-aktige “His Rest” er kraftige saker. Patos i bøttevis, og det er vanskelig å ikke la seg rive med når han er på sitt mest religiøst suggererende. Det bikker derimot over når den pikkolofløyte- og skarptrommedrevne ”Terre Haute” banker i gang, og det er når The Threshingfloor løfter på andektigheten (eller overdriver fløytebruken) at dette blir mindre artig. Seige ”Behind Your Breath” og den litt karakterløse coverversjonen av New Order-låten ”Truth” blir bare traurige og anmasende, og det er derfor bare periodevis at Wovenhand lykkes å dra deg ned i gjørma og tvinge deg til å føle noe.
Jørgen Hegstad
