Forventningene til Motorpsychos framføring av kataloggrunnsteinen «Timothy’s Monster» har ligget tjukk de siste ukene. Selv tok jeg meg i snuse begeistra på den nylig utgitte fire cd’ers reutgivelsen av Monster utover lørdagen, mens lyden, riffene og følelsen av grønsjepokemastadonten tok bolig i kropp og sinn.
Og akkurat som platesamlerne Bent Sæther og Snah Ryan har gjort alt riktig i sin runde i Timothy’s arkiv, falt også alle brikkene på plass utover lørdagskvelden. Et klassisk sceneoppsett med hvitt bakteppe, fire slanke lysstativer og et gulv fylt av utstyr stod klart i nitiden. Bent, Snah og nytrommis Kenneth Kapstad (15 år da TM ble gitt ut) begynner med svevende «Feel». Så utvides Monster-ensemblet, stein for stein. Lars Lien kommer inn på tangenter på andre låt. Etter seks låter kommer 90-tallstrommis Håkon Gebhardt inn på kassegitar. Litt seinere entrer støymaker Helge «Deathprod» Sten scenen. I siste halvdel klyver også Gebhardt opp bak et trommesett. På avsluttende «The Golden Core» kommer Hanne Hukkelberg inn og tar Anneli Dreckers vokallinjer.
Slik utvides stadig soundet. Fra følsomt til brutalt, fra melodisk alternativpop til episk overkjøring, fra løs hippiefeeling til stram metalklo, fra grønsjklassikere til mesterlig droning. Psycho spiller ut overflødighetshornet sitt i all sin bredde og prakt. Poengtert og improvisert, kontrollert og kaotisk, kollektivt og individuelt. Bent Sæther som vokalist – ofte Motorpsychos svake ledd – framstår bedre enn noen gang mens Snahs gitarriff er store som Jotunheimen. Kenneth Kapstad bekrefter sitt rykte som trommis på internasjonal nivå. Resten bidrar til at dette blir livemusikk på sitt mest levende.
Motorpsycho bygger og bygger monsteret sitt mens mørket senker seg. Det blir tjukkere, tettere, hardere, seigere og mer intenst. Det hele kulminerer med «The Wheel» i en versjon så tung og majestetisk at det nesten ikke er til å holde ut.
Til slutt er øyapublikummet helt møre av trøndernes maktdemonstrasjon. Hasjlukta har svevet over området, trekkfuglene har tatt farvel i imponerende formasjon og 90-tallet har passert i revy. Mens et litt pussig tima fyrverkeri svis av under «The Golden Core», er det åpenbart for alle og enhver at Motorpsycho ikke finner sin make i norsk rock, verken i fortid eller nåtid. Og der Øya begynte med et litt distansert publikum, avsluttes den med total hengivenhet. Noe annet ville også vært en ren skandale.
Setlist:
Feel
On My Pillow
Leave It Like That
A Shrug & A Fistful
Wearing Yr Smell
Beautiful Sister
Now It’s Time To Skate
Watersound
Trapadoor
Kill Some Day
Giftland
The Wheel
Sungravy
Grindstone
The Golden Core
