Karpe Diem - "Gunerius" (låtanmeldelse)
Terningkast 4

Anmeldelse: Karpe Diem

Rapduoen avslutter sitt velregisserte, musikalske prosjekt  Heisann Montebello på et roligere plan.

karpe diem guneriusMye har skjedd siden Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel møttes på Oslos vestkant som tenåringer. Gutta har nå bikket 30, og der Chirag lever singellivet i Oslo, er Magdi tobarnsfar bosatt i en villa utenfor byen. Dette er også noe som kommer frem i «Gunerius», sjuende og siste singel ut i Karpe Diems omfattende, musikalske prosjekt Heisann Montebello.

Duoen har høstet mye ros for prosjektet som har bestått av en kontinuerlig flyt av hitlåter det siste året. Min kollega trillet terningkast 5 til de tre første singlene i Montebello-universet «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», «Au pair» og «Hvite menn som pusher 50», og hyllet dem som «bevisstgjøring av forutinntatthet og fordommer pakket inn i fete poplåter». Og på mange måter er dette noe de i stor grad fortsetter med her.

Men der de foregående singlene, kanskje spesielt «Attitudeproblem» og «Den islamske elefanten», førte til debatt, anklagelser om jødehat og drapstrusler, er «Gunerius» mindre kontroversiell tekstmessig, og mye mer nedpå musikalsk sett. Låta åpner nærmest som en popballade der Magdi synger «Jeg ble født i trafikken / pappa tok meg med ned på Gunerius» over karakteristisk pianoklimpring. Farsrollen fremtrer som et klart tema for låta og trekker nok paralleller til Magdis liv, med linjer som «Tvillinger, tvillinger, tvillinger, tvillinger, shit / enda større bil, enda større hjerte, enda større tits». Med voksenlivet kommer det nye utfordringer å ta tak i.

Det serveres fremdeles bevisstgjøring av kulturelle forskjeller om landet vi bor i, men tempoet er tatt ned noen hakk, og bassen redusert. Det er ikke like dansbart som «Au Pair» eller skarpt som «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» og «Gunerius» oppleves dermed som en litt vel trygg og behagelig avslutning. Låta er likevel fengende og passer godt inn i Heisann Montebellos popunivers der den bygger seg opp med velkjente marsjtrommer i refrenget. Akkompagnert av den nostalgiske musikkvideoen er det nok flere fans som vil sitte igjen med en tåre i øyekroken.

Yordana Jakobsen