Andre Holstad - The Crossroad Club, by:Larm 2012
Terningkast 3

Annenhåndsdesperasjon

Mørkemann som aldri helt letter.

Andre Holstad plasserer seg i en etterhvert lang og ærerik norsk tradisjon: Smerten skal kjennes på, endog hylles, over en akkordrekke dominert av moll-variasjoner. Det skal være «ekte», «skittent», «desperat». Og så videre.

Jeg kommer ti minutter for seint til Andre Holstads konsert på Crossroad. Men fyren, kjent i deler av Oslo som «han høye fyren med den blå polposen», kjører åpenbart et stramt og velregissert løp: Mismodige viser som fra tid til annen kuliminerer i The Bad Seeds-aktige utblåsninger med et blodsprengt øye nedi gjørma og det andre mot den nært forestående apokalypsen.

Det er jo lett å sette pris på Holstads uttrykk: Låtene er veldreide, stemningen dirrer tidvis og hovedpersonens Brian Molko-aktige vokal bringer et eller annet friskt, om enn smått irriterende, til bords. Det er aldri i nærheten av å være dårlig. Men jeg husker ingen av låtene etter endt seanse. Og det kjennes ikke der det skal. Problematisk.

Marius Asp