Året i musikkvideoer

2011 har bydd på mange fantastiske musikkvideoer. Med litt hjelp fra enkelte av landets musikkvideoskapere trekker vi frem noen av høydepunktene.

Vi i Lydverket har i løpet av de siste ukene samlet hele redaksjonens meninger og pekt ut årets beste internasjonale og norske skiver. Men 2011 har også vært et usedvanlig minneverdig år hva musikkvideoer angår, både internasjonalt og nasjonalt.

Vi har dermed forsøkt å trekke frem noen av årets beste musikkvideoer, med litt hjelp fra enkelte norske musikkvideoregissører, vel og merke – noen er først og fremst entusiaster, andre har rukket å arbeide med internasjonale artister.

Årets norske musikkvideoer:

Michael Angeles favoritter:

Michael Angeles er en 23-årig fysioterapeut og blogger fra Oslo. Han er også en del av det kreative (og motefikserte) kollektive B.A.W.S., hvor han, på det han selv kaller amatørnivå, har begynt å lage musikkvideoer i løpet av de siste årene. En av dem er Gatas Parlaments “Anno”. Under presenterer han sine norske favoritter:

Karpe Diem – “Tusen Tegninger” (Regi: Kavar Singh)

Kavar Singh gjør en allerede sterk og viktig sang enda sterkere og viktigere med bruken av svart/hvitt i situasjoner som Magdi selv tar opp i låta. Ikke minst har den veldig mye fine bilder. Dette er en video man virkelig får reflektert til, spesielt etter alt som har skjedd i 2011.

Lars Vaular – “Aldri for pen for pønk” (Regi: Andrew Amorim)

Det jeg digger med denne videoen er at den er helt annerledes enn noe man tidligere har sett innenfor hiphop i Norge. Lars Vaular er virkelig ute på artsy greier med denne her. På samme måte som musikk hans gjør det, så viser denne nok en gang at han ikke bare er en rapper, men en fullferdig musiker.

Young Dreams – “Young Dreams” (Regi: Kristoffer Borgli)

Den minner meg om “Where The Wild Things Are”, og  får meg til å savne det å være barn. Måten den er filmet på får det til å se så naturlig og ekte ut, spesielt med filteret som topper det hele. Jeg er bare 23, men filmen får meg til å glede meg til jeg får unger selv.

Nima Taheris favoritter:

Bergenseren Nima Taheri aka Niim The Dream har i løpet av 2011 blant annet regissert videoer for Son of Lights “Heavy On Me” og Gabrielles “Bordet, men har også tidligere arbeidet med anerkjente amerikanske rappere som Talib Kweli og Saigon. Under presenterer han sin norske favoritt:

Baskerville – “Reloaded” (Regi: Marieke Verbiesen)

Denne er original, veldig kreativ, og ikke minst: laget av folk som er utrolig dedikerte i jobben sin.

(“Reloaded” er riktignok fra slutten av november i fjor, men vi lar det passere. Den gjør seg nemlig fortjent til oppmerksomheten.)

Andrew Amorims favoritter:

Andrew Amorim sjonglerer mellom det å være filmskaper og det å traktere trommene i John Olav Nilsen & Gjengen. Han har blant annet regissert Thomas Eriksens “Chameleon“, i tillegg til å stå bak flere av Lars Vaulars musikkvideoer. Det er likevel ingen tvil om at “Aldri for pen for pønk” er hans karrierrehøydepunkt. Under presenterer han sin norske favoritt:

Ungdomskulen – “Gimme Ten” (Regi: Blank Blank)

Jeg liker veldig godt formatet på denne, der de har laget én video til hver av de ti enminutterslåtene på albumet. Ikke bare har de fått masse nydelige bilder, men det er også utrolig interessant å se hva man kan lage når man har veldig små budsjetter å jobbe ut ifra, for man blir utrolig kreativ av det.

(Videoen består av alle de ti musikkvideoene og låtene klippet sammen.)

Lydverkets favoritter:

Gjennom vår ukentlige musikkvideospalte Videorama har vi selv fulgt den stadige flommen av både elendige og fantastiske musikkvideoer tett. Dermed presenterer vi også våre norske favoritter fra året som har gått:

Lasse Passage (feat. Johanne Strand) – “Say Say Say” (Regi: Filmfaktisk)

Denne videoen burde egentlig være alt for mye, fordi den spiller på omtrent alle følelsene som finnes: sinne, nostalgi, ensomhet, kvalme, anger, sorg og kjærlighet. Men når resultatet – på tross av å nesten trå over kanten – likevel klarer å gjøre noe med deg, samtidig som det ser uimotståelig vakkert ut, da vet du talentfulle hoder står bak det.

Sepalcure – “Pencil Pimp” (Regi: Tor Erling Brenne)

Stadig flere norske filmskapere arbeider med internasjonale artister, og nordlendingen Tor Brenne er en av dem. Han står tidligere bak Kråkesølvs to musikkvideoer, men har nå regissert en nydelig (og uforståelig) musikkvideo for den amerikanske elektroduoen Sepalcure.

Moddi – “Rubbles” (Regi: Filmfaktisk)

Det er kanskje lett å glemme hvor dypt den skjøre musikken til Pål Moddi Kristiansen egentlig stikker. Men tar man den til noe som først og fremst ligner et post-apokalyptisk Nord-Norge forstår man bedre enn noen gang hvor mye som faktisk ligger bak.

Torgny – “I Came Here” (Regi: Emil Trier)

Det er kanskje litt vel raust å kalle Emil Triers “lavkultur møter høykultur”-trilogi for den nye nasjonalrealismen. Men Trier har likevel visualisert Torgny Amdams litteraturvitenskaps-elektropop med biter av norsk kultur som det altfor sjeldent lages film av. (Når skal vi få vår “Fucking Åmål”?)

Årets internasjonale videoer:

Michael Angeles favoritter:

Michael Angeles er en 23-årig fysioterapeut og blogger fra Oslo. Han er også en del av det kreative (og motefikserte) kollektive B.A.W.S., hvor han, på det han selv kaller amatørnivå, har begynt å lage musikkvideoer i løpet av de siste årene. En av dem er Gatas Parlaments “Anno”. Under presenterer han sine internasjonale favoritter:

The Weeknd – “The Knowing” (Regi: Mikael Columbo)

Som Lars Vaular sin musikkvideo til “Aldri for pen for pønk” er denne bare helt annerledes enn det man ellers finner innenfor det utvidede hiphopbegrepet. Ettersom dette er The Weeknds debutvideo er det et virkelig statement om at de er på et helt annet nivå.

Jay-Z & Kanye West – “Otis” (Regi: Spike Jonze)

Denne er verdt å huske fordi to karer som egentlig ikke trenger å lage mer musikk drifter rundt med modeller i baksetet på en skreddersydd Maybach. Good life-video, uten tvil.

Meek Mill (feat. Rick Ross) – “Ima Boss” (Regi: Benny Boom)

Denne gir meg virkelig følelsen av ekte hiphop. Den er sånn videoer var før, med masse brifing av gadgets, osv.  Jeg skulle ønske ZTV med crossfade fortsatt eksisterte, for da er jeg sikker på at denne videoen hadde kommet på konstant.

Nima Taheris favoritter:

Bergenseren Nima Taheri aka Niim The Dream har i løpet av 2011 blant annet regissert videoer for Son of Lights “Heavy On Me” og Gabrielles “Bordet, men har også tidligere arbeidet med anerkjente amerikanske rappere som Talib Kweli og Saigon. Under presenterer han sine internasjonale favoritter:

Nas & Damien Marley – “Patience” (Regi: Nabil)

Tyler, The Creator – “Yonkers” (Regi: Wolf Hayley (Tylers alias))

Lydverkets favoritter:

Gjennom vår ukentlige musikkvideospalte Videorama har vi selv fulgt den stadige flommen av både elendige og fantastiske musikkvideoer tett. Dermed presenterer vi også våre internasjonale favoritter fra året som har gått:

Frank Ocean – “Novacane” (Regi: Nabil)

Frank Ocean er ærlig talt ganske åpen om at “Novacane” handler om knark og kjærlighet. En på mange måter minimalistisk video, ja, men som han sier selv sier det: “I’m feeling like Stanley Kubrick/this is some visionairy shit”.

Youth Lagoon – “Montana” (Regi: Tyler T. Williams)

Enmannsorkesteret Youth Lagoon står bak en av årets oversette perler hva album angår. Samtidig som den følelsesladede musikken føles som en litt mindre pompøs versjon av Sigúr Ros, får musikkvideoen til “Montana” det til å føles som du at du har sett en hel, tungt følelsesladet spillefilm.

Memory Tapes – “Yes I Know” (Regi: Eric Epstein)

Musikkvideoen til “Yes I Know” ser tilsynelatende ut som en Steven Spielberg-film man helst vil slippe å se. Men du kommer til å angre hvis du unngår denne: det er sjelden den absolutte ensomheten portretteres så vanvittig vakkert som dette. Spesielt når bildene kler tekstlinjer som “you’re a voice without a sound”.

Bon Iver – “Holocene” (Regi: Nabil)

Winsconsins romantiker numero uno, Justin Vernon/Bon Iver, har som mange flere i år fått regissør Nabil til å lage musikkvideoen til et av sine albumhøydepunkter. Å la barn vokse opp helt alene på Island er vel ganske uetisk, men når det blir monumentale scener som dette her ut av det, da burde det nesten være lov.

Destroyer – “Kaputt” (Regi: Dawn Garcia)

La oss si det slik: enkelte musikkvideoer har absolutt alt. I slike tilfeller er det mest rettferdige for alle å bare la dem få tale for seg.

M83 – “Midnight City” (Regi: Fleur & Manu)

Mye av ideen bak det nye albumet til M83s Anthony Gonzalez var nok å gjenskape fantasifulle bilder fra barndommen. Dermed er det kanskje ikke så rart at videoen til ypperlige “Midnight City” handler om en gruppe barn med superkrefter. Fint er det i hvert fall.

Fleet Foxes – “The Shrine/An Argument” (Regi: Sean Pecknold)

Det er broren til Fleet Foxes-vokalist Robert Pecknold som har regisserte denne nydelige animerte – kall det – kortfilmen. Resultatet er et ni minutter langt sensommervarm retroeventyr inn i en mystisk verden full av skapninger du sannsynligvis kun finner i de fjellene de skjeggete Pecknold-brødrene oppholder seg i når de har anledning til det.

…men hva betyr musikkvideoen i 2011?

Nima Taheris (Niim The Dream) har som nevnt samarbeidet med amerikanske rappere som Talib Kweli og Saigon, og nylig regissert “Bordet” av Gabrielle, som holder en høy standard innen den kommersielle musikkvideosjangeren. Samtidig står “Tusen Tegninger”-regissør Kavar Singh bak den tilsynelatende svært påkostede debutvideoen til det norske R&B-stjerneskuddet Dreamons låt “Closer”, som du ser lengre ned i saken.

Blir standarden på norske musikkvideoer stadig likere internasjonale, store produksjoner?

– Høybudsjettsvideoene til internasjonale artister er kun et klikk unna, og dermed er alle plutselig i samme båt. Dermed tror jeg vi har blitt litt mer bevisst på kvalitet og innhold, og vi iblant får tak i de dyktige fotografene og klipperne vi ønsker å ha med, som er med på å heve standarden på musikkvideoene, sier Nima Taheris.

Man prøver å hevde seg i den internasjonale konkurransen, da stadig flere artister tenker på en karriere utenfor Norge, og derfor vil man gjøre musikkvideoproduksjonene større. Selv de som synger på norsk vil nok at det visuelle skal kunne treffe internasjonale publikummet, sier Michael Angeles.

Som “Aldri for pen for pønk”-regissør Andrew Amorim selv påpeker, så åpner få ressurser for veldig mye kreativitet. Nima Taheris tror denne kreativitet enkelt kan gi små band mye oppmerksomhet i utlandet.

Man iblant tvunget til å bli kreativ med ressursene når man har et stramt budsjett, og da kan det oppstå en del kunstneriske videoer. Og de kreative videoene har ofte resultert i at videoen har blitt viral og gjort artistene verdenskjent, så man ser jo tydelige tendenser på at videoene er ment at de skal spres mest mulig på internett, sier Taheris.

Han tror imidlertid skillet mellom store og små musikkvideoproduksjoner vil bli mindre.

– Selv om det er mye variasjon av budsjett med musikkvideoer, har jeg ikke opplevd noe særlig skille på kvaliteten. Det er selvfølgelig et stort skille mellom stor- og småskalaproduksjoner, men jeg tror det skillet vil minke over tid takket være kreativitet og teknologi.

Heder og ære:

D12 – “Outro” (Regi: ukjent)

Er det noen som fortjener en honorable mention for å fortsette å holde kvaliteten på musikkvideoer lav, er det horrorcore-veteranene i D12. Ektere rapvideo skal du nemlig lete lenge etter i 2011.