nrk.no
Kendrick Lamar - «Mr. Morale & The Big Steppers»

Både en synder og hyrde

Kendrick Lamar returnerer etter en femårsperiode med et dobbeltalbum, og gjør et dypdykk i egne tanker og prosesser.

Det er ikke mange artister som har den plassen Kendrick Lamar har i musikkfeltet. Helt siden hans banebrytende plateselskap-debut med albumet «good kid, m.A.A.d city» fra 2012 har han opplevd et voldsomt byks til det man kan kalle toppen. 

Artisten fra Compton har en katalog som har blitt rost opp til skyene av både fans og kritikere.

«To Pimp a Butterfly» fra 2015 markerte ham ikke bare som en dyktig artist, men gjorde også rent bord ved The Grammys. Mens braksuksessen «DAMN.» fra 2017 resulterte i den prestisjetunge Pulitzer-prisen innen musikk. 

Kendrick Lamar på vei til å vinne pulitzer prisen. Han har på seg en blå dressjakke og er på veii opp til scenen. Bak han står folk oppreist og klapper.
ANERKJENT: Kendrick Lamar vant Pulitzer-prisen i 2018. Foto: AP Photo/Bebeto Matthews

Reise i underbevisstheten

«Mr. Morale & The Big Steppers» er et ambisiøst prosjekt som forsøker å gi et dypdykk i psyken til den 34 år gamle artisten.

Formatet er et dobbeltalbum. Det er også hans siste utgivelse ved Top Dawg Records, et plateselskap han har hatt langvarig tilknytning til. 

I løpet av albumets 73 minutter, pakker Kendrick inn mer enn noen annen artist ville våget. Sammen med hans mangeårige partner, Whitney Alford, befinner vi oss i en sonisk progresjon gjennom underbevisstheten hans. Hvor produksjonene bærer preg av å være pliktoppfyllende behersket og målrettet.

Helhetlig er det også en organisk komposisjon av tanker og følelser der det ikke er en sterk følelse av hooks, men i stedet en bevissthetsstrøm som glir inn i noe større. 

 Overblikk

Albumet åpner med «United in Grief», som innleder med transcendentale stemmer som flyter inn i beroligende piano-akkorder som etter hvert løses ut i frenetiske trommer og en flow som gradvis øker i takt med tempoet i produksjonen.

Lyrisk gir sporet et slags overblikk over tematikken i albumet og kan summeres opp i at vi alle lider på hver vår måte.

Først kommer det en erkjennelse om tiden som har gått siden sist vi hørte noe fra ham, «one-thousand eight-hundred and fifty-five days». Forklaringen er at han har gått igjennom ting.

Videre tar han for seg den økonomiske sikkerheten suksessen har ført med seg sidestilt med underliggende traumer relatert til kvinner, familie og nabolaget.

Angsten og tankene sammenblandes med en hektisk jazzete loop og en basstromme som pulserer.

Poenget med «United In Grief» er å ikke dømme noen. Kendrick har prøvd det meste, og går fortsatt igjennom noe.

Kendrick Lamar på Slottsfjell 2013. Han har på seg en hvit t-skjorte og en blå caps med boksteven LA på. Han holder mikrofonen inn til munnen og holder tre fingre opp.
DEN GANG DA: Kendrick Lamar på Slottsfjell 2013. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Kontroversiell gjest

Til tross for en lovende mottakelse og en del strømming, har den store snakkisen blant folk vært mye mer enn hva dobbel-skiva hentyder til, men heller om en av hans gjester på albumet.

Provokatøren Kendrick har med seg kontroversielle Kodak Black som et sentralt element i «Mr. Morale». Black er kreditert på flere av sporene i albumet. Mange vil nok tenke at det er et rart valg for et album som bruker en del plass på å greie ut om seksuelle overgrep og kanselleringskultur, gitt Kodaks egen historie med tematikken. 

Men kanskje er det et kalkulert grep? 

En måte å tolke bruken av Kodak er at Kendrick kanskje ønsker å fortelle noe utover at han er med. Kanskje er det å vise folk at han ikke er den figuren som hans fans vil at han skal være.

Der han i sporet «Savior» sier ting som, «Like it when the pro-Black, but I’m more Kodak Black». Kanskje ser han noe i Kodak som kan minne om han selv? En slags trøblete type som er hjemsøkt av traumer. Uansett hva det er, så har inkluderingen ført til at han har havnet litt i hardt vær.

En berusende opplevelse

I «Savior» tar han også opp kjendisdyrkelsen, der han minner lytteren på at folk med høytstående posisjoner også bare er mennesker som gjør feil. Uansett alvorlighetsgrad fortjener også de tilgivelse.

Refleksjonene rundt dette fortsetter i spor som «N95», der han spør, «What the fuck is cancel culture, dog?». Eller i «Mother I Sober» der han konkluderer med tilgivelse for tidligere overgripere, hvor han rapper «I set free all you abusers, this is transformation.»

Han rapper også om rappere som har erfart overgrep, men som gjemmer sorgen i «chains» og «tattoos», der han også advarer folk, «Listen close before you start to pass judgement on how we move». 

Jeg er med på tanken om tilgivelse, men ikke ansvarsfraskrivelse. Og her synes jeg det kanskje kunne kommet litt tydeligere frem.

Men kanskje er det ikke vits, for Kendrick kan også gjemme seg litt bak at sporene er tanker som svever inn i hverandre, der det ikke foreligger noe svar, men en prosess der man bare tenker høyt over ulike temaer. 

Uansett hvordan man tolker det, er det et album proppfullt av lyriske og musikalske ideer som er pirrende. 

Som med andre prosjekter av Kendrick, er «Mr. Morale & The Big Steppers» en berusende opplevelse fylt opp av utallige lag, lyrikk og prosesser, som tar med lytteren til ulike steder. Kendrick er både en synder og en hyrde, med andre ord et menneske som også har sine kompleksiteter, nyanser og refleksjoner. 

 

LES FLERE MUSIKKANMELDELSER:

MER OM MUSIKK: