Best akkurat nå

Jenny Hval, Angelo Reira og Lykke Li står bak noen av ukas favorittlåter. Hør spillelisten her.

Nye låter uke 40:

Banks – “Lovesick”

Stemmen til Jillian Banks er sår og sterk på samme tid. To år etter den knallsterke debuten Goddess følger 28-åringen opp med et like vakkert andrealbum. Lydbildet er en cocktail av elektronika, soul, r&b og pop, og “Lovesick” er en lengtende ballade med en sensuell undertone som kryper sakte, men sikkert under huden min en kald oktoberkveld.
Synva Hjørnevik

Kaja Gunnufsen – “Kvinneforum”

Som jeg har savnet deg, Kaja! Med den barnlige stemmen og de brutalt ærlige tekstene er musikken til Kaja Gunnifsen alltid like forfriskende. “Kvinneforum” er en smakebit på andreplata Ikke tenk på det – og det lover svært godt! Låta er lekende og lett, samtidig som den bitre hverdagsmelankolien aldri er langt unna.
Synva Hjørnevik

Holm CPU – “Fotspor” (Todd Terje Disco Dub)

Todd Terje fortsetter sin Dansbar-serie, der han restaurerer og fargelegger mer eller mindre støvete norsk musikk i sitt diskoide bilde. Holm CPUs eneste plate .Login (1981) er, som tittel og typografi mer enn antyder, en tidvis nokså fremsynt(h) affære, og sammen med Bjørn Torske, Rune Lindbæk og Bobby Spice griser Todd dansbare “Fotspor” ytterligere til – ikke minst på den inspirerte diskodubversjonen.
Marius Asp

Trap Them – “Revival Spines”

Med en forkjærlighet for gitarlyden til tidlig Entombed har grindcore-heltene i Trap Them levert høykvalitets brutalitet i en årrekke og siste lyd fra den kanten, Crown Feral, er en av 2016s beste utgivelser i min bok. Eksplosive “Revival Spines” har allerede rukket å bli en albumfavoritt og er en grei pekepinn på hva du får på Boston-gjengens siste.
Jørn Kaarstad

Red Fang – “Not for You”

Stonerrockerne i Red Fang er straks klare med sin fjerde fullengder Only Ghosts, som kommer neste uke. Inn på produsent-siden har de fått tungvekteren Ross Robinson (Slipknot, Sepultura, Machine Head) uten at det har hatt spesielt mye å si for låtene. Oppskriften er mye den samme som tidligere, men portlandierne er kanskje enda mer melodiske denne gang. Noe “Not For You” er et perfekt eksempel på. Kledelig.
Jørn Kaarstad

Dowsing – “Hold”

Fans av det kortlevde Epitaph-bandet Osker bør kjenne sin besøkelsestid neste uke. Amerikanske Dowsing gjester hovedstaden og spiller angstfylt punka emo som tidvis minner om det Osker lefla med på starten av 2000-tallet. Med på lasset er Ratboys, som de ga ut en split med i starten av september. “Hold” er henta derfra og er i overkant av to minutter med kos for oss som liker emosjonell punk med hang til fine melodier.
Jørn Kaarstad

NxWorries – “Lyk Dis”

Anderson .Paak er blitt norgesvenn i løpet av det siste drøye halvåret med sine tre konserter, og nordmenn må jo høre ham i duoen NxWorries også der han rapper på Knxledges beats. Dette er første nye låt fra plata Yes Lawd! som kommer 21. oktober, de to andre som er å høre fra den ble sluppet på EP i vinter. Anderson er tidvis spinnvill på egenhånd på de to soloalbumene blir han langt mer laidback i tospann med LA-produsenten.
Amund Grepperud

Marching Church – “Heart of Life”

Med utspring fra det eminente danske punkebandet iceage har Marching Church så langt ruslet innom flere uttrykk, med tidvis glimt av storhet. De glimtene er komprimert og opphøyet i begrepet KLASSIKER på “Heart of Life”. For en låt! Meloditeften og råskapen fra iceage er tatt med inn i et mer 80-talls landskap. Deilig drivende og åpen produksjon, med store pianolyder, en dominerende bass, tynne gitarlyder og spillende trommer. Vokalist Elias Bender Rønnenfelt er også på sitt beste i både uttrykk og tekst. “Fistfucked by destiny”. Helgelåta si, det.
Eirik Høsøien Havelin

Ingrid Olava – “HEKT”

Det er høsten hvor det slås om fra engelsk til morsmålet. Både Hanne Kolstø og The Megaphonic Thrift er godt i gang med det. Og Ingrid Olava på ny EP. Godt er dét når hun med sval og rik produksjon, spekket med Kate Bush-assosiasjoner, griper som på denne låta.
Ruben Gran

Oathbreaker – “Second Son Of R.”

Skulle man være på utkikk etter “årets Deafheaven” ordna det seg nå. Belgiske Oathbreaker sin nye langspiller Rheia er en deilig utmattende affære hvor post-rock, shoegaze og black metal hyler, hisser, dveler og grumser i den samme pølen. Har emst effekt i sin helhet, men dette sporet sliter aldri med å briske seg på egenhånd heller.
Ruben Gran

Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!