Det er ingen ting å si på kjemien mellom Brooklyn-bandet Yeasayer og den sultne delen av det musikkinteresserte publikummet her til lands. Norge er det eneste landet i verden hvor de har klatret virkelig høyt med vinterens «Odd Blood»-album, og når de kommer til Øya er de på disse breddegrader for sjuende gang. «Jeg har vært i L.A. bare tre ganger», kommenterer vokalist Chris Keating for å understreke det litt spesielle forholdet mellom band og land.
Og det er gjensidig kjærlighet fra bortimot første øyeblikk også denne augustkvelden. Keatings vokal drar deg umiddelbart inn i et sound som beveger seg sømløst mellom det eksperimentelle og det popete. Dynamikken i bandet er vilt bra, og vokalsamarbeidet mellom Keating, gitarist-vokalist Anand Wilder og Ira Wolf Tuton noe av det bedre jeg har hørt. For første gang på Øya ser jeg dansende jenter, og når «Wait For The Summer» kommer som andre låt tyder alt på en kjempekonsert.
Så midt i tredje låt går strømmen. Faen, liksom. Nå som vi hadde det så fint. Yeasayer-medlemmene rister lett oppgitt på huet og forlater scenen. Et par minutter senere er både de og strømmen tilbake. Keating er ikke typen til å surmule eller skjelle ut noen. Han smiler og sier at det pleier å være deres feil. En halv låt seinere er strømbruddet glemt.
«Sunrise» har en trommebeat som i mindre sofistikerte hender kunne blitt etnoharry, men Yeasayer håndterer sin pallett med sikker smak og melodisk teft. Bare unntaksvis blir det introvert. Konsertens klimaks kommer midtveis. Keating innleder med å erklærer sin kjærlighet til vakre Oslo. Det er vanskelig å ikke tro på ham og umulig å være uenig i det den lave kveldssola senker seg i horisonten, Barcode stiger modernistisk i bakgrunn og bandet setter i gang med «O.N.E.». Det er pur Øya-lykke i lufta, og en sterk kandidat til en av sommerens fineste øyeblikk.
Resten av konserten nytes med vissheten om at det var dette vi trengte nå. En konsert full av positive vibber, varme og musikk som binder scene og publikum sammen. Vi vet også en annen ting; Yeasayer og Norge er blitt bestevenner. Vi møtes igjen.
