Maribel, Amfiscenen
Maribel hadde fortjent fler folk, mindre scene og bedre spilletidspunkt.
Det er godt mulig det er en kollektiv mangel på nysgjerrighet blant Hovegjengerne som gjør seg utslag, men når Maribel entrer scenen foran det sensasjonelle publikumsantallet 4, sier det seg selv at dette også smitter over på bandet. Dette er selvfølgelig forferdelig synd, ikke bare fordi de har gitt ut et av årets sterkeste norske debutalbum, men også fordi det gir nok en følelse av at Hove ikke helt tør å stå for de norske bookingene de gjør ved å gi de et spilletidspunkt som gjemmer bort bandet snarere enn å vise de frem.
Nå skal det sies at bandet heller ikke gjør det spesielt enkelt for eventuelt nye fans ved denne anledningen, for settet støysymfonikerne spiller her er av det mest introverte slaget, der deres mest rockete sider ikke blir fremvist. Blant annet savnes storrockøyeblikk som «Taste The Trash», og låtene glir inn og over i hverandre i samme tempo som de tyve-tredve menneskene foran scenen byttes ut.
Maribel burde ha spilt på en langt mindre scene, i mørkere omgivelser og senere på kvelden; det er først i disse settingene bandet virkelig kan stråle.
Jørgen Hegstad
