Christines jul: Thea Hjelmeland

Om du ikke får frysninger av denne versjonen av “Mitt hjerte alltid vanker” er du trolig lagd av stein.

Som en slags julekalender inviterer Christine artister inn i studio for å synge sine favorittjulesanger, og 10. desember var det Thea Hjelmeland som befant seg bak luka!

Utstyrt med en loop-maskin og intet annet enn stemmen som instrument kunne hun by på salig julestemning og frysninger via “Mitt hjerte alltid vanker”.

Hør hele sendingen her | Se mer fra Christines jul her

 Ambivalent forhold til jul

“Mitt hjerte alltid vanker” er også Christine Danckes favoritt – noe hun ofte får litt pepper for fordi mange syns det er en så trist sang.

– Jeg har aldri tenkt på den som trist. Mer stemningsfull, at den passer inntil snøen vi håper skal komme på julaften, sier Thea.

– Det er den julesangen jeg har sterkest forhold til.

Hun forteller også at hun har et litt ambivalent forhold til jula.

– Jeg er veldig glad i den gode julestemningen, men jeg syns det dreier seg fryktelig mye om kjøping og ting og at alt må være på den og den måten. Det kan bli mer stress enn kos til tider, sier hun.

Hun fremfører en a capella-versjon av “Mitt hjerte alltid vanker” der hun bruker en loop-maskin som gjentar lyder til å legge et slags komp med stemmen. Video finner du øverst i saken!

Jobbet seg gjennom sorgen

Theas andrealbum, Solar Plexus, ble sluppet i september, men har igjen fått en del oppmerksomhet fordi det har havnet på mang en musikkanmelders årets beste-lister. Bak plata ligger det en sterk historie. Thea bodde i Frankrike og ventet sitt første barn da kjæresten ble alvorlig syk og de fikk vite at han hadde kort tid igjen å leve.

– Det har vært noen ganske tunge år, der jeg heldigvis har hatt musikken som et verktøy for å få ut disse følelsene. Jeg har brukt musikken til å bearbeide en ganske lang sorgprosess, forteller Thea.

– Men det er ikke en sorgtung plate – for meg, i alle fall – den er full av energi, sier hun.

– Når man kjenner historien bak plata, tenker jeg veldig på hvor du har fått den energien fra?, spør Christine.

– Jeg var helt avhengig av å jobbe meg gjennom min sorgprosess, jeg kunne ikke la den ta over. Det er vel den energien som ligger i kontrastene med å møte både liv og død så heftig på samme tid, som har gitt sitt utspring i at jeg har hatt så mye å uttrykke. Men nå har jeg det veldig godt, og plata er et resultat av at jeg kom meg gjennom det. Da ligger det en positiv og livskraftig energi i plata, sier hun.