nrk.no
Vilde Tuv - «Melting Songs»

Dans mellom det pirrende og mediterende

Vilde Tuv er tilbake. På «Melting Songs» skaper hun et musikalsk univers der melodiene får skinne sterkt.

Det har alltid ligget en slags nærhet og nerve i musikken til Vilde Tuv. Helt siden suksessen med «D’meg» fra 2016, har hun brukt tiden på å finne sin plass i det musikalske landskapet. Debutalbumet var vokal- og gitarfokusert, og i forbindelse med innspillingen av av det blusset en interesse for det instrumentale opp.

Dette førte Tuv videre til studier innen elektronisk musikk i Danmark. For å utvide rommet har tiden vært viet til både å lære og gjenlære ulike verktøy, og blokkfløyten har også blitt tatt opp igjen. Et instrument som hun ble introdusert for som ung i et klassisk orkester.

Et bilde av Vilde Tuv live alene på scenen med kun gitar, mikrofon og trommer
FØR: Vilde Tuv på by:Larm 2014, da hun ennå drev med gitar og vokal. I dag lager hun elektronisk instrumentalmusikk. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

«Melting Songs» inviterer lytteren inn i et musikalsk univers der melodiene får skinne sterkest, og det hele ledsages av en poetisk fløyte som smeltes sammen med elementer fra tranceverdenen. Hun introduserer en sammenblanding man ikke ante at man savnet eller likte.

Åpner med en alarm

Et bilde av Vilde Tuv sin blokkfløyte
NYE TONER: Vilde Tuvs blokkfløyte spiller en sentral rolle på «Melting Songs». Foto: Linn Heidi Stokkedal

Det hele braker løs med en alarm i «Little Crack», slik at det kjennes ut som at noe vekkes til live. Et slags varsel om en begynnelse på en reise der en fortryllende fløyte med uttrykksfulle kvaliteter guider deg gjennom en verden der alt kan skje.

I tittelkuttet «Melting Song» introduseres en boblende melodi som fortsetter oppbyggende og repetitivt utover sporet. Lenger ut igjen kommer også blokkfløyten som markerer sin plass.

Her lekes det med forventningene, der det lenger ut også vies plass til en marsjerende rytme som får deg til å tro at det hele skal ende i et drop, men det løsner opp og forsvinner. Den bristende melodien glir sammen med et atmosfærisk bakteppe som får angsten som kribler gjennom sporet, til å slippe tak.

Overraskelser og uoverenstemmelser

Denne leken med følelser og forventninger kan sies å være en rød tråd gjennom stykkene i «Melting Songs», der man opplever en slags konfrontasjon med en selv når en kastes ut i ulike retninger. Noe oppstår i alle fall, når det syntetiske møter naturen.

I «Skredderdalen 2», for eksempel, er det et inntrengende bakteppe som er lagt under et talende fløytespill. Opplevelsen blir en dans mellom det pirrende og mediterende. Skarpe melodier oppstår også i «Tenk at det fins». Her drar de melodiske fortellingene som føres av fløyten, deg gjennom et fargerikt univers. Ja, tenk at det finnes!

Et bilde av ansiktet til Vilde Tuv på nært hold
VEKKER FØLELSER: Vilde Tuv blander det digitale og det analoge med hell. Foto: Linn Heidi Stokkedal

Det er noe spesielt rundt musikken til Vilde Tuv, og det som kommuniseres her, er noe flere bør få med seg. Man trenger ikke konforme lyder for å skape emosjoner hos folk, det at noe ikke stemmer overens kan også vekke det, og det er nettopp denne opplevelsen som er det mest spennende ved «Melting Songs».

Tuv har funnet sin egen plass i det som kan kalles musikklandskapet. Gjennom effektive elektroniske konstruksjoner han hun pisket fram et uttrykksfullt univers, der gode overraskelser ligger og venter på tur.

Les mer musikkomtale fra P3.no: