Curren$y - Amfiscenen, Hove

Dårlig valuta

Det hjelper ikke å være høy som et hus når man legger lista så lavt som Curren$y.

Tre dager inn i festivalen hadde ideen om at rappere er mer glad i penger enn de er i å jobbe for dem blitt motbevist ganske greit. Både Freddie Gibbs og Big Boi leverte solid og selv om Quik rota seg bort tidlig i går, var det ikke viljen til å lage fest det sto på. Mulig det er synkende platesalg, mulig det er økt liveerfaring, mulig det bare er en trend i tiden, men gutta som tidligere var mest kjent for å gi faen ser nå ut til å virkelig prøve. Sånn sett ble New Orleans-rapperen Curren$y sitt livesett på en drøy halvtime et kjipt gufs fra fortiden.

Å kalle Curren$y en interessant artist i seg selv vil i beste fall være en overdrivelse. Riktignok høres han bedre ut etter at han forlot Lil’ Wayne og Cash Money enn han gjorde i No Limit-tida, og han har skapt en form for follwing takket være Pilot Talk-serien, men i bunn og grunn er den laidbacke weedrap’en hans lite revolusjonerende eller oppsiktsvekkende i seg selv. Og når han i tillegg velger å pakke det inn i et ekstremt halvhjerta sett som kun funker i en klubb stappfull av fans, blir det aldri særlig spennende i sola i amfiet for andre enn fansen rett foran scenen.

Gutten skal ha for å rose de 200 dedikerte upfront, småprate om weed og vise oppriktig interesse i hvorfor en av publikummerne hans blir arrestert, men rent musikalsk spenner det hele mellom uinteressant og småhyggelig. Dessverre oftere sistnevnte en førstnevnte. Fra han går på til ”Jet Life” til han en drøy halvtime senere tasser av til Alchemist-produserte tunge ”Full Metal” har han nemlig ikke fullført en eneste låt, men stort sett dratt ett vers, kanskje halvannet, hvorav halvparten a capella. Etterfulgt av litt småprat, et nytt vers som kuttes etter rundt minuttet, ett par linjer a capella og litt mer småprat. Og sånn går minuttene.

De beste øyeblikkene dukker opp da han går over andres produksjoner tidlig i settet (selv om han faller grusomt igjennom blant annet på Rick Ross’ ”Aston Martin Music”-produksjon), og først etter en halvtime er det forbedring å spore i det han ser ut til å jobbe litt hardere. Knallharde «Michael Knight» kjøres nesten helt ut og inn i Covert Coup-høydepunktet «Full Metal» .  Før han altså tasset av etter en 33 minutters lite tilfredsstillende dag på jobben for alle andre enn ham selv.

Andreas Øverland