Efterklang - Klubben, Øya 2013
Terningkast 3

Det store intet

Efterklang er mest av alt retningsløse på Øyafestivalen.

Da Efterklang dukket opp for ti års tid siden, ble de gjerne omtalt som Det Store Danske Postrockbandet. De føyde seg etter periodens hunger etter dvelende, svære og stadig voksende lydlandskap – og har også gitt sjangeren noen fine bidrag, selv om de aldri har vært eksepsjonelle eller originale nok til å fortjene massiv oppmerksomhet. Allikevel; med et par låter har de truffet blink, og enkelte konserter bandet har spilt gjennom karrieren skal også ha vært svært minneverdige opplevelser.

Når de seks danskene inntar Øyafestivalens teltscene Klubben onsdag ettermiddag, minner de dessverre mer om et ferskt band med live-nerver enn et band som fortjener kultstatusen de har spesielt i hjemlandet, men også i visse kretser utenfor vår tidligere unionspartner.

Se: Bildegalleri fra Øyafestivalen

Efterklang virrer rett og slett mellom altfor mange uttrykk denne dagen. Vi får impulser fra britisk indierock, psykedelisk 70-tallsrock, samtidsmusikk, storband og pop. Selv bandets beste låt, «Modern Drift», blir forringet av en elektronikkbruk som både tar for mye plass og egentlig ikke er mer enn slitsom piping.

Efterklang, Øya 2013. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

På toppen av alt er vokalist Casper Clausen slitsomt ekstrovert; han føles som den usikre fyren som overkompenserer ved å prate og gestikulere overdrevent mye i frykt for stillheten. I sin lakserosa dressjakke og tversoversløyfe føles han noe parodisk – og kan til tider minnet om Janove Ottesens vesen på scenen.

Clausen skal riktignok ha ros for å jobbe for publikumskontakten. Han tyr til mange grep – blant de mest originale er påfunnet om å ha med en pose med «gaver» fra publikum på gårsdagens konsert i Malmø, og å sende den samme posen rundt for å samle inn overraskelser til morgendagens danske publikum. Det er jo søtt – men gjør ingenting med det faktum at selve konserten i det store og hele er nokså uinteressant.

Tidvis svært bra koring fra Katinka Fogh Vindelev, måten stemmen hennes spiller sammen med Clausens, et par svært treffende harmonier og overraskende god lyd klarer ikke å redde Efterklang denne onsdagen – og den badstuaktige varmen på Klubben er nok langt fra eneste grunn til at publikum forsvinner fra konserten i en jevn strøm den knappe timen danskene står på scenen i Middelalderparken.

Trine Aandahl