Miguel - Kaleidoscope Dream
Terningkast 5

Drømmefangeren

Miguels debutoppfølger er et smellvakkert og erotisk bevis på at kunstnerhatten ikke trengs for å lage god, mjuk urbanmusikk.

Miguel - "Kaleidoscope Dream"-cover. (Foto: Promo)
Miguel – “Kaleidoscope Dream”-cover. (Foto: Promo)

Med Kaleidoscope Dream fortsetter Miguel nedover den lite kokette stien den mjukeste delen av urbansjangeren har begitt seg ut på. Albumet er Los Angeles-artistens oppfølger til debuten All I Want Is You, og den plukker opp tråden fra den sexy Art Dealer Chic EP-trilogien han spedde utover årets første måneder. Kaleidoscope Dream er utilslørt og lite tilgjort melankoli-R&B/neo-soul; et solid tilskudd til urbansjangerens emo-retning som avdekker svakhetene ved neo-soulens førstebølge.
til der den burde være. Sjangeren trenger ikke lenger å ha på seg en altfor stor kunstnerhatt for å lage god og solid hjertesmerte-musikk. Erykah Badus selvhøytidelige konsert i hovedstaden for tre-fire år siden er det beste eksemplet på at den nevnte førstebølgen vek fra det spennende og eksperimentelle til å bli en parodi på seg selv. En bøttestein artist med malingsdekt snekkerbukse, drikkende på grønn te og klimprende på en trommepad, latterliggjorde en i utgangspunktet vakker tanke.

Kaleidoscope Dream, derimot, er erotisk og melodiøs, lavmælt og oppriktig gjennom albumets tretten spor. Miguel drar på litt ekstra på sin andre full-lengder. Mer gitar, større trommer og en tydeligere elektronikatilnærming er på nippet til å komplisere en nydelig utgivelse.

Miguel – “Adorn”:

Dette er imidlertid en smart kis, som kniper igjen der det kunne ha sklidd ut (pun intended). Sylfrekke “Adorn”, stadionrock-balladen “Don’t Look Back”, synthbaserte og drivende “… All”, en opplagt falsettvokalist i “How Many Drinks” og et utrøstelig vaginabegjær i “The Pussy Is Mine” er egentlig mer enn nok til å overbevise meg om at dette er et knallalbum. Viktigst av alt: den får min fascinasjon for unge, velkledde, syngende afroamerikanske menn til å blusse opp igjen.

Miguel trenger ikke å leke soula kunstner. Han er oppriktig, og det er mer enn godt nok for meg.

Ali R. S. Pour