Det er ikke mange årene siden Stavanger-artisten ble solgt inn som landets nye rapstjerneskudd. Det var kanskje tilfellet da. Utgivelser som «1000 Tusenlapper» med Tore Pang, samt rykende ferske «Iza Bonita», er ikke helt sunne for den beskrivelsen av Benedicte Izabell Ekeland.
På denne singelen har hun benyttet seg av opptil flere ihjelkokte musikktrender anno 2017. Selve beaten er av typen reggaeton, du vet, den samme rytmikken «Despacito» har infisert sommeren med. Ganske obligatorisk og kjedelig er dette med en tvist av trap, og på toppen av det hele har stemmen til Izabell et hint av auto-tune som jeg ikke helt skjønner hva gjør der.
Apropos vokal: dette er én av gangene hvor hun synger i stedet for å rappe, hvorav resultatet er ok. Etter noen runder i hodetelefonene viser det seg dog at «Iza Bonita» egentlig er litt catchy, og viser noe som ligner på et hook. Utover det er det heller lite som skjer i selve låta. I tillegg til den statiske beaten er selve melodien helt i bakgrunnen noe som nærmest går på repeat. Slikt blir det anonym musikk av.
I og for seg er «Iza Bonita» en streit leveranse fra Izabell, som midlertidig setter seg på hjernen før den forsvinner, uten å ha satt noen betydelige spor.
Nicolay Woldsdal
