Jamie xx - Klubben, Øyafestivalen
Terningkast 5

Ekstravagant guttunge

The xx’ mann i kulissene, Jamie Smith, avslutter årets konserter på Klubben med et fenomenalt DJ-set.

Øyafestivalen har i år gjort flere smekre bookinger når det gjelder de nye store hjernene innen elektronisk musikk. Ikke bare imponerte James Blake med sitt fenomenale og unike musikalske univers på Sjøsiden på onsdagen, men også på Klubben har det hendt mye stort. Tyske Pantha du Prince hadde på torsdag med seg et backingband, utelukkende på perkusjon av ganske sær sort, og i kveld har The xx-medlem og -produsent Jamie Smith også imponert i massiv grad.

Foruten å være den tredje og ofte glemte The xx-musketer gjør også Jamie Smith store ting under pseudonymet Jamie xx. Ikke bare ga han ut i vinter en komplett bearbeidelse av spoken word-legenden Gil-Scott Herons siste album før sin død, I’m New Here, der han kledde Herons raspete stemme i et høyst moderne og bekmørkt elektronisk univers. Klumsete sjangerbetegnelser som “post-dubstep” eller ei, Jamie Smith er uten tvil en knallsterk elektronisk produsentskikkelse fra Englands stadig fornyende klubbmiljø.

Jeg forventet, kanskje naivt, at det først og fremst var en fremførelse av soloarbeidene hans som skulle fremføres på Øyafestivalen. Derimot leverer Jamie xx et snedig sammensatt DJ-set der egne låter og mer ekslusivt klubbmateriale kombineres med kløkt og stødig hånd. Smith velger å åpne ballet med åpningssporet fra hans remixplate av Gil-Scott Heron, “I’m New Here”, men akkurat idet de opprinnelige stjernesynthene og vage basstrommene skal slå inn, er det en langt mer dansbar og klubbvennlig bearbeidelse som spys utover klubbteltet.

På tross av at dette er et ypperlig komponert DJ-set skulle man likevel kunne forvente mer av utgitte låter fra Jamie Smiths side. Sett bort ifra savnet etter noen sterke spor fra We’re New Here blir publikum likevel servert absurd fantastiske “NY Is Killing Me” og “I’ll Take Care of You”, som begge spilles tilnærmet i sin opprinnelige form.

I tillegg mikses nydelige “Shelter” fra dagjobben inn i det hele, før femti minutter i seig dansing avsluttes med solosingelen “Far Nearer”; en låt i god Burial-ånd, med blodfattige trommebeats og synther som skapt for nattevandring, men med et unikt tropisk tilsnitt. Jamie xx leverer kanskje den konserten i Middelalderparken som føles minst som en konsert, men mer i brorskap med det man vil kunne finne på Øyanatt. Det endrer ingenting. Jamie Smith har mye ekstravagant over seg, både som solomusiker og DJ.

Kim Klev