I april i fjor ble Cazadores utnevnt til Ukas Urørt med låten “Islands”, en rocker med et riktig så fengende anslag som samtidig gikk rett inn på P3s spillelister. Senere fulgte den insisterende singelen “American Lights” samt P1-godkjente “City Still Sleeping”, noe som har gjort tromsøværingene til et slags P3-fenomen.
Hyperion Days åpner blekt og blodfattig med “Battles”, som kun kaprer min oppmerksomhet grunnet klossete tekstlinjer som “I´m sinking like a cannonball, faster than a kiss I fade away” og latterbringende “I´m stronger than pyramids, bigger than the walls you defeat”. Heldigvis avløser “Islands” den nervøse åpningslåta og Cazadores får vist seg fra sin aller beste side – kontant, fengende og storslagent. Det som imponerer meg mest med “Islands”, er hvor slitesterk den framstår. Jeg tar meg selv i å fortsatt synge med på refrenget, av og til med såpass innlevelse at jeg overdøver stereoanlegget.
Dessverre oppstår det et aldri så lite vakuum etter andrelåta, som er platas ubestridte høydepunkt – altså nesten før Hyperion Days har rukket å komme i gang. Låtene som følger har nemlig stadig større evne til å irritere; “Dancer” med sin anstrengte lekenhet, “Mountains´” sidrumpede country/Kurt Nilsen-flørt (vokalist Mats Deviks stødige røst har mye til felles med den bergenske eks-rørleggeren), og til slutt tittelsporet som avslutter Hyperion Days like anonymt som platen åpnet.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Ll7CK2qTXQE&w=560&h=315]
Disse irritasjonsmomentene er likevel ikke Hyperion Days og Cazadores største fiende. Problemet ligger i at Cazadores ikke makter å underholde i albumformat. Alt for mange av platas spor kjeder meg, selv om de er pakket inn i en lekker og luftig produksjon som gutta selv har stått for. På låtene hvor tempoet senkes helt ned i hvilepuls høres det direkte trøstesløst ut. Spesielt på “This Is Home” og “Out Of Time”. Den Doves-klingende balladen “Lightyears” er derimot et flott bidrag, og er unntaket som bekrefter regelen. Den viser at Cazadores’ evne til skinne i lavtliggende landskap foreløpig virker tilfeldig.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=TUx2IXfgm_c]
Norge har utvilsomt plass til et ambisiøst og kommersielt rockeband i ånden til internasjonale storheter som Kings Of Leon og The Killers – band som har brukt lang tid og store ressurser på bygge seg opp til størrelsen dem begge har landet på. Skal et forholdsvis ferskt band som Cazadores nærme seg en slik størrelse, om enn bare her til lands, kan det lønne seg å tenke nytt. Ikke bare musikalsk, men også når det gjelder karrierebygging – kanskje i særlig grad det sistnevnte. Ser man på hvor sterkt de har markert seg med kun et-par tre singler virker Hyperion Days som en totalt unødvendig del i bandets utvikling. Kanskje ligger svaret hos P3s egen musikksjef Mats Borch Bugge og de hyper-kommersielle nordlendingene i Sirkus Eliassens tanker om popalbumets død.
Tete Lidbom
