Atlanter - Vidde

Fjellfett!

Atlanter pangdebuterer med like deler disiplin og lekelyst.

atlBegynner det så smått å gå inflasjon i norske artisters evinnelige lefling med naturen og elementene? Gruppen Heyerdahl, som tidligere i år ga ut debutplaten Øen, kunne i likhet med Thea & The Wild, Ekkolodd og Atlanter – for å nevne de jeg kommer på i farten – oppleves under høyst urbane omstendigheter på by:Larm i Oslo sentrum forrige måned.

Det er kanskje et urettferdig spørsmål. Til syvende og sist handler det jo om hvorvidt man makter å anskueliggjøre ikonografien i musikken og unngå at den blir kledelig, men hul staffasje. Her stiller nevnte Atlanter, ledet an av låtskriverne og frontfigurene Jens Carelius og Arild Hammerø sterkt. Selv har de anført ”viddeblues” som en sekkebetegnelse for kjernevirksomheten, som er kraut, psykedelia, blues og afrikansk gitarmusikk, bare med et arktisk gufs lagt til den melodiske ligningen.

Snev av den kantete proggen undervurderte Ungdomskulen sysler med finnes også her, om enn med en noe mer jam-orientert signatur. Bandet, med bassist Morten Kvam og trommis Jonas Bersten Johnsen som ryggrad, låter gjennomgående imponerende tettspilt. Det er ikke uviktig i en sjanger som denne.

Minneverdige sanger må imidlertid til, og Atlanter har dem. Skiva starter fint med ”Tree Song”, som kan minne om både Wilcos ”Art Of Almost” og tidlig Yeasayer med mindre slark i maskineriet. Gitarperlen ”Aye” er henimot fullblods afroblues, med hørbare ekko av hypnotisk Mali-musikk så vel som nigeriansk funk dunkende der det gjør godt, men samtidig med en egenart som gjør låten til det råeste norske jeg har hørt på lang, lang tid.

«Aye» (live i Lydverket januar 2013):

Atlanter – Aye (Live i Lydverket januar 2013)

”More Juice Than Zeus” er både hardtslående og intrikat, mens Hammerø-instrumentalen ”Ling” til fulle viser at bandet også mestrer å skrelle bort alt annet enn det vesentligste. Vidde er imidlertid ikke uten sine skjønnhetspletter. I mine ører er radiosingelen ”Kaktos” er mer ordinær låt enn Atlanter trolig skulle ønske. Og vi må gjennom noen minutter med daff RHCP-funk før ”Pike” baner vei for majestetiske ”Waking”.

Fornuftige mennesker vil ha det til Atlanter er et aldeles glimrende liveband. Det har jeg planer om å finne ut av selv ved første anledning. I mellomtiden finner du meg på nærmeste Vidde.

Marius Asp