Asher Roth - Vika, Øyafestivalen
Terningkast 3

Flatpakket hvitevare

Asher Roth, Vika Jeg liker ikke college. En kjær venn av meg lanserte overskriften «Shame on a wigga» idet tonene til «Blunt Cruisin’» duvet over Vikascenenens unge, smådrita og sjeldent entusiastiske publikum. Collegerap-fenomenet Asher Roth skal imidlertid ikke lastes for at han er hvit, enkel og populær. En anklagende finger må derimot rettes mot Øyas […]

Asher Roth, Vika

terning3

Asher Roth - Øya 09. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Asher Roth - Øya 09. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Jeg liker ikke college.

En kjær venn av meg lanserte overskriften «Shame on a wigga» idet tonene til «Blunt Cruisin'» duvet over Vikascenenens unge, smådrita og sjeldent entusiastiske publikum. Collegerap-fenomenet Asher Roth skal imidlertid ikke lastes for at han er hvit, enkel og populær. En anklagende finger må derimot rettes mot Øyas bookingansvarlige: Om dette er den beste hiphop-headlineren dere er i stand til å hoste opp, kan dere like gjerne droppe hele greia.

Å måtte ty til å hale ungjenter opp på scenen under en konsert hinter ofte om grunnleggende artistiske mangler, og Roths sparsommelige substans som lyriker og begrensede opplegg som MC kamufleres ikke akkurat underveis; her hales tiden ut med platt mellompreik som pendler mellom weed-slogans og hul selvhjelpslingo, mens en låt som «As I Em» vil for evig og alltid peke på én ting: Hvor spinkelt rustet han er til å møte sammenligninger med en viss annen populær hvit rapper.

«I Love College» (i typisk opportunistisk ånd omdøpt «I Love Oslo» for kvelden) er i seg selv en pervers genistrek, men Asher Roth makter utrolig nok å engasjere publikum også før denne avslutningen. Han er en flink selger, og stemningen er såpass jovial at det i sporadiske øyeblikk er lett å glemme hvor lite denne kremmeren faktisk har å by på. En skuffende avslutning på fredagen, det her.

Marius Asp