Bastille - Hove, Amfiscenen
Terningkast 4

Førfest i luftfortet

Britiske Bastille har en av Hoves ivrigste tilhengerskarer, men bandets fine konsertsett er først og fremst funksjonelt.

I serien av mer eller mindre ålreite radiovennlige indiepopband som står programmet til årets Hovefestival – Foster The People, The 1975 og Foals, for å nevne de viktigste – er det utvilsomt Bastille som har den største menigheten. Det merkes idet London-bandet entrer scenen til Twin Peaks-temaet – den ene låta deres heter “Laura Palmer”, må vite – og Amfiet er nærmest fylt til randen med jublende og klemmende tilhengere.

Personlig er jeg ikke blant dem. Til det føles melodiene og tekstene til kvartetten for mye som en høyreist, velkledd villa uten nødvendigvis så mye innhold på innsiden. Men så er jo heller ikke jeg på festivalen for å leve ut en uke fylt av bekymringsløshet og drømmer om å treffe den store festivalkjærlighet – mens vokalist Dan Smith pumper med knyttneven til hitten “Things We Lost In The Fire”.

Uansett: Det kler utvilsomt gutta bedre å traktere de klassiske rockistinstrumentene enn å klimpre klønete og stivt på hver sin sampler (“Overjoyed”), som da nylåta “Blame” fra deres kommende andreplate turer fremover på et blursk gitarriff med påfølgende gitarsolo – inkludert brorparten av kuttene fra debuten Bad Blood. Det skal riktignok sies at keyboardballaden “Oblivion” bringer frem det aller beste fra frontfigurens strupe.

Bastille på Hovefestivalen 2014. Foto: Rashid Akrim, NRK P3.
Bastille på Hovefestivalen 2014. Foto: Rashid Akrim, NRK P3.

“Haha! This is so great!” og “Wow! There’s a rainbow behind me!” er noen utdrag fra Smiths hjertelige småprat mellom låtene. Snakk for deg sjæl: En gjeng slåss rett foran meg, og jeg sliter i det hele tatt å føle på den inkluderende kraften (selv for oss “surmaga skeptikere”) som gjorde det umulig å ikke elske The Script under deres fortryllende Hove-konsert for et år tilbake.

Når det er sagt: Bittersøte “Icarus” er blant Bastilles mest uimotståelige kutt – tross det heller keitete hooket – og, billig som trikset kanskje er, fungerer coveren av eurodanceklassikeren “The Rhythm of the Night” som et svært solid vorspiel til den avsluttende megasingelen “Pompeii”.

Den markerer seg som et absolutt høydepunkt, men det er også her kalaset plutselig ender. Viktigere saker står jo uansett på plakaten: The Offspring holder straks sin første norgeskonsert på tretten år, så la oss da rusle dit mens blodet begynner å bli varmt.

Kim Klev

Mer fra Hovefestivalen