BLK JKS
Blå, Oslo World Music Festival
Tredjedivisjonsindie er tredjedivisjonsindie, enten den kommer fra Brooklyn, Lillehammer eller Johannesburg.
I et musikalsk klima der vestlige hipstere får fråtse fritt i den globale godteposen, er det godt å se og høre utvekslinger finner sted også andre veien. Sør-afrikanske BLK JKS (uttales «Black Jacks») høres ut som om de har blitt flasket opp på TV On The Radio, The Mars Volta og annen progga, spent og skarp rock, men de mangler foreløpig evnen til å omsette inspirasjonen i engasjerende låter som bærer live.
Debutplaten After Robots er mer enn OK; en sang som «Lakeside» har allerede klort seg fast på min topp 50-liste over årets låter, og det er ytterligere snadder å hente der om du investerer tid og energi i det. Men dette er nok først og fremst musikk for hjemmets lune tjalltåke, og i konsertsammenheng blir bandets uthalingsmanøvre og hang til umotiverte taktskifter både tålmodighetsprøvende og smått harry.
Lyden på Blå gjør lite for å skjule at trommeslager Tshepang Ramoba sliter for å henge med på en del av partiene. Lydbildet er spinkelt, gutta på scenen ser langt bedre ut enn de låter og melodiene helt på det jevne. Et lovende tilløp i retning dub trekkes naturligvis ut i det uendelige, og i det hele tatt: Jeg hadde forventet mer.
Marius Asp
